Den norske sjømaten svømmer oppover

Vår største fornybare eksportnæring

Vi kan trygt si at vår største fornybare eksportnæring har styrket sin stilling. 

• De siste fem årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 70 milliarder kroner
• I løpet av de siste 25 årene har sjømateksporten økt med 144 milliarder kroner, fra 31,4 milliarder i 2000 til 175,4 milliarder i 2024
• Valutaeffekten som vært et viktig bidrag til veksten de senere årene, avtok i 2024, men var likevel den viktigste årsaken til verdiveksten i norske kroner 
• I 2024 eksporterte Norge mer enn 60 ulike arter til over 150 land

Laksen er sjømatlokomotivet

Laks utgjorde 70 prosent av norsk sjømateksporten i 2024. Den spennende og sterke utviklingen for laks fortsatte i Asia, hvor den regnes som hverdagsluksus hos konsumenter i land som Thailand, Kina, Vietnam og Korea. I tillegg har laks etablert seg sterkt innen mat-trendene sushi, sashimi og poke verden over og i hverdagsmatsegmentet i Europa.

40 år siden Prosjekt Japan

I år er det 40 år siden prosjekt Japan bygget grunnlaget for laks som sushitopping. 
 
Da man forsøkte å introdusere norsk laks til det japanske markedet tilbake i 1985 hadde kjøperne mange innvendinger: Fargen var feil, konsistensen ikke passende, lukten var uvant og utseendet på fisken ikke slik man var vant med i Japan. Men til tross for mye mostand, ga norske lakseprodusenter og Prosjekt Japan ikke opp. Gjennom langsiktig relasjonsbygging fikk de til slutt innpass i et stort japansk selskap, og resten er historie.

Når vi nå feirer 40 år med laksesuksess feirer vi de som gikk opp løypa og som hadde de store vyene og de dristige planene. Vi feirer samtidig resultatene av prosjektet som viser at norsk laks er verdens mest populære fisk og at sushi, sashimi og poke er blant verdens raskest voksende hurtigmat-trender. 

2024 var et krevende år

Til tross for en samlet eksportrekord var 2024 et krevende år for mange norske lakseprodusenter. Dette var et år hvor mange måtte håndtere høyere havtemperaturer som ga biologiske utfordringer, økte kostnader og tidligere utslakt som førte til lavere gjennomsnittsvekt på fisken. 

For de villfangede artene ble 2024 et krevende år for torsk og kongekrabbe på grunn av nedgang i bestanden og påfølgende kvotereduksjoner.  

Etter noen tøffe år, gikk det langt bedre for makrellen og for rekene, som hadde en verdivekst på henholdsvis 24 og 30 prosent i 2024. 

Tall er viktig, men mat er enda viktigere

Norge eksporterer 38 millioner måltider hver eneste dag i 2024. Sammen med Afrika-utsending Johnny Håberg og representanter fra klippfisknæringen besøkte vi på tampen av 2024 Kongo og Nigeria. 

Kongo er ett av Afrikas rikeste land på gull, diamanter og sjeldne jordarter, men har også store utfordringer. I Kinshasa har de én brannbil til en hovedstad med 15 millioner innbyggere. Under 10 prosent av befolkningen har tilgang på strøm. I tillegg ble landet som allerede har en rekke væpnede grupper som kjemper om makt øst i landet preget av nye kamper og krigshandlinger. 

I dette store og vakre landet fyller klippfisken, hovedsakelig av sei, men også lange og brosme, en enormt viktig rolle som mat for folk. Lang holdbarhet og relativt lave pris gjør den til mat av stor betydning.   
 
I Nigeria er tørrfisk og tørkede fiskehoder essensiell mat. Her er tørkede fiskehoder basis i næringsrike supper og gryter.  

Sjømaten fra Norge er viktig for mange. Det kan vi alle være stolte av. Enten sjømaten ender som festmat, hverdagsmat eller sikringskost. Mat til folk er vårt viktigste bidrag og her vil norsk sjømat kunne bli enda viktigere fremover. 

Verden er i endring - sjømaten når likevel ut. Hvorfor?

Hvorfor går det så bra i en såpass krevende verden? 

Det spørsmålet fikk jeg av en journalist i NRK da vi oppsummerte sjømateksporten for 2024.  

Svaret er ganske enkelt. Først og fremst har vi fantastiske naturgitte forutsetninger for fiskeri og havbruk.  

Det kombinerer vi med mennesker og selskap på land og sjø som bringer fisken fra fjord til bord. De om lag 100 000, som direkte og indirekte, tar del i den norske sjømatnæringen er de som skaper resultatet på 175,4 milliarder i samlet eksportverdi.  

Og så er det jo et poeng at fisken som kan tørkes, saltes og fryses ikke lagres for evig. Vi må ha en effektiv verdikjede som tar sjømaten rundt om i verden og vi må gjøre det kjapt, effektivt og skikkelig.  

Sjømatselskapene har bygd kvalitet i alle ledd. Etablert tillit, samarbeid og komplette verdikjeder som gjør at en fisk som pakkes i Norge kan løftes rett inn i fiskedisken eller på produksjonslinja i markedet. 

Vi bygger alt på en stolt historie

I jula leste jeg boka om Flakstadvåg laks – i dag en del av Br. Karlsen på Husøya.

Nå avdøde Torbjørn Flakstad og hans sambygdinger var på slutten av 60-tallet veiløs, rådløs og på vei mot fraflytting fra ei bygd med syv elever på skolen. 

Alle mente den gang at oppdrett av laks ikke kunne lykkes så langt nord. Men bygdefolket så det annerledes og lagde ei oppdrettsforening. De betalte 20 kroner hver i kontingent og sendte Flakstad til Trøndelag for å lære av brødrene Grøntvedt.  

På Hitra delte de gledelig med nykomlingen fra nord. Samarbeid var helt naturlig for pionerene i havbruksnæringa. Og like viktig da som nå. 

I Flakstadvåg startet de yngelproduksjon i et badekar, fant opp fôringsautomater og snekret merder på plenen. Da vannet frøs og de måtte flytte fisken fant de en oppdemmet bekk. Det mest kritiske da var oksygen under bøtte-forflytting fra badekaret til bekken. Det som reddet starten på Senja, var at noen gikk bak med ei sykkelpumpe og blåste luft i bøtta 

Uten pionerer, pågangsmot, vilje til samarbeid og smartheten til den som kom med sykkelpumpa hadde det norske havbrukseventyret kanskje ikke hatt dagens globale førsteplass. For kysten er full av plasser som Flakstadvåg og kvinner og menn som Torbjørn Flakstad som har satset innen fiskeri- og havbruk. 

Bygger videre på suksessen

Vi skal bygge den norske sjømatsuksessen videre. Vårt mål er at enda flere skal etterspørre norsk sjømat. Det er vårt tydeligste mål i Sjømatrådet for perioden 2025-2030. Og vi ser at det er mulig.  

Skreien er et godt eksempel på at vi lykkes. I Spania er skreien «El rey», kongen av havet en vinner i butikk og på middagsbordet. Den norske skreien er en megakjendis i Spania med over 6000 butikker som deltar i våre kampanjer. På samme måte som vi her hjemme venter på innsiget av Skrei til kysten venter spanjolene på innsiget av lastebiler med perfekt fisket, håndtert og servert skrei fra Noruega.

Preferansen for norsk øker. Da vi for fem år siden målte preferanse for norsk laks var det 44 prosent av forbrukere i nøkkelmarkeder som foretrakk norsk om de skulle kjøpe laks. I dag er vi på hele 61 prosent.

Bygge sterke lag er viktig for å lykkes videre.  Derfor signerte vi i fjor en samarbeidsavtale med Erling Braut Haaland og landslagene i fotball. 

I Norge har vi så langt brukt Haaland til å markedsføre laks. Og Haaland driver interessen opp, men også dybdelesingen av artikler om sjømat og kostrådene. 

Tre ganger så mange klikker på Haaland-annonser og vi har 20 prosent lengre lesetid enn benchmark i Norge. 

Og når Haaland, toppscorer i Premier League i 2024, mestscorende på landslaget og kanskje historiens største norske idrettskjendis, gjør noe på sine kanaler gir det effekt. Hans 38,6 millioner følgere på Instagram ni-stirrer på hans søvntips, klær og spisevaner. Når han spiser mer sjømat påvirker det ikke bare han og lagkameratene. Det gir også effekt hos millioner av forbrukere, folk i alle aldere, som følger Haaland og hans ambassadørstatus for norsk sjømat. 

I Brasil, hvor vi vanligvis må «selge inn» kampanjer, kommer nå kjedene til oss. De vil ha Bachalhau da Noruega og de vil ha “Haalandinhjo».

Hva kommer nå?

Vi tror på fortsatt vekst i Asia og USA, men også at vi befester den sterke posisjonen vår i de europeiske markedene som 66 prosent av sjømaten eksporteres til, målt i verdi. 

Men det er ingen tvil om at vi også i år vil se global uro og politiske spenninger. Jeg vil berømme organisasjonene i sjømatnæringen, Nærings- og fiskeridepartementet, UD, Mattilsynet og Tollvesenet for den jobben som gjøres for å sikre og bedre tilgangen til globale sjømatmarkeder. Det blir enda viktigere fremover. 

Og vi tar med oss inn i det nye året at fjoråret har vist at vi må styrke arbeidet med informasjon til stadig mer bevisste forbrukere. Dyrevelferd, kunnskap om hvordan sjømaten fiskes, fangstes og oppdrettes og hvor den kommer fra, blir stadig viktigere. Vi må investere mer tid, penger og kommunikasjon for å trygge forbrukerne og proffkunder om at vi gjør ting godt og riktig. 

I Norge har vi lykkes fordi vi har gode forutsetninger og fordi vi er gode på samarbeid.

Nye sjømatkunder krever mer samarbeid

Skal vi lykkes med å øke eksportverdien og skape nye sjømatkunder må vi samarbeide enda mer. 

Vi tror at 2024-rekorden er et steg videre opp rekord-trappa. Vi bør sikte mot 200 milliarder de kommende årene. 

Vi har de beste forutsetninger både hjemme og ute, men vi kan bli bedre til å få markedsføringen til å henge i hop. 

Vi ønsker at enda flere skal bruke Seafood from Norway-merket på kasser og ferdige produkter, at enda flere bruker tilbudet om samfinansiering og at vi sammen er enda tydeligere på at den beste sjømaten kommer fra Norge.

For det er når vi tenker større og jobber sammen at vi setter merke etter oss. Slik de gjorde i Prosjekt Japan, med en vill ide om man kunne få japanere til å spise rå laks.  

Prosjekt Japan var styrt av folk som aldri selv hadde spist rå fisk, men som forstod at vi måtte satse stort for å lykkes. Prosjektet var selve startskuddet for den globale sushibølgen med laks.  

Det er initiativ som dette som har tatt oss til fjorårets rekorder og skal ta oss videre. På historiens grunnlag, men på morgendagens bærekraftige premisser. For sjømatverden er stor og det kommer enda flere konsumenter som vil ønske å spise verdens beste sjømat – sjømat fra Norge!