Norge eksporterte sjømat for 84,5 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 669 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Sjømateksporten i første halvår preges av både nasjonale og internasjonale forhold. Her hjemme har lave kvoter på flere villfangede arter gitt rekordlave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser, mens geopolitisk uro i markedene har gjort verdenshandelen enda mer krevende, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Statsråden: - Sjømateksporten er solid

De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var Polen, Kina og USA.

- Totalt sett er sjømateksporten solid, noe som er imponerende i en tid preget av skiftende handelspolitiske rammer. Selv om eksporten til USA har gått ned, har den økt i andre markeder. Samtidig har jeg forståelse for at situasjonen er krevende for bedrifter som har satset på USA-markedet. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Tidenes høyeste lakseproduksjon

Det er fortsatt laks som er motoren i norsk sjømateksport. I første halvår eksporterte Norge laks for 58 milliarder kroner. Det utgjorde 69 prosent av den totale eksporten målt i verdi, noe som er en økning på 1 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor.

Se flere nøkkeltall her!

- Norsk lakseproduksjon har aldri vært høyere enn i dette første halvåret. Samtidig har kronen styrket seg mot dollar og euro sammenlignet med samme periode i fjor. Kombinasjonen av høye eksportvolum, toll til USA og en negativ valutaeffekt ga den laveste eksportprisen for fersk hel laks i et første halvår siden 2021, forklarer Christian Chramer.

Sjømateksporten påvirkes av krigen i Midtøsten

Krigen i Midtøsten er en annen faktor som har påvirket eksporten i første halvår.

- Krigen har ikke bare vært krevende for logistikken til Asia, men samtidig økt kostnadene til frakt og drivstoff. Det har alle deler av sjømatnæringen for alvor fått merke i årets første seks måneder, forklarer Chramer.

Til tross for krigsutbrudd, en negativ valutaeffekt, USA-toll og kvotereduksjoner falt eksportverdien for norsk sjømat kun 1 prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.

Kina har passert USA på topp 3-listen

- Etterspørselen etter sunn og proteinrik norsk sjømat er fortsatt sterk, med blant annet vekst til nærmarkedet EU. Den samme positive utviklingen gjelder Kina, som nå har passert USA og er blitt vårt nest største eksportmarked, sier Christian Chramer.

Norge eksporterte sjømat til USA for 6,3 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 2,4 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Toll-uroen har reversert veksten som vi har hatt til USA de siste årene, og vi må tilbake til 2022 for å finne en lavere eksportverdi til dette markedet. Nedgangen er også den største for et enkeltmarked siden norsk sjømat ble utestengt fra Russland i 2015. Det er eksporten av laks, snøkrabbe, ørret og kongekrabbe til USA som faller aller mest, sier Chramer.

Risiko for økt toll til USA

Mens total norsk lakseeksport hadde en volumvekst på 8 prosent i første halvår, falt totaleksporten av fersk og fryst filet med 10 prosent.

- USA er fremdeles Norges soleklart største marked for laksefilet, så nedgangen har rammet norsk filetindustri spesielt hardt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidige tollsatser til USA, sier Christian Chramer.

Volumnedgang gir økt kamp om råstoffet

Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat i første halvår. Det er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

- Volumveksten for laks og sild kompenserer i stor grad for volumnedgangen for hvitfisk, reker og makrell. Kvotereduksjonene for arter som torsk, kongekrabbe og makrell er viktig for bestandsforvaltningen, men er samtidig dramatisk for norsk bearbeidingsindustri. Kampen om råstoffet har aldri vært tøffere enn i dette halvåret, understreker Christian Chramer.

Slik var sjømateksporten i juni

  • Eksportverdien i juni endte på 14,4 milliarder kroner
  • Det er en økning på 1,2 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med juni i fjor

Her er de største markedene målt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)

  1. Polen: 10,1 milliarder kroner (+32%)
  2. Kina: 7,4 milliarder kroner (+31%)
  3. USA: 6,3 milliarder kroner (-28%)
  4. Nederland: 5,1 milliarder kroner (+6%)
  5. Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-1%)
  6. Spania: 4,6 milliarder kroner (+4%)
  7. Danmark: 4,5 milliarder kroner (-16%)
  8. Storbritannia: 4,3 milliarder kroner (-12%)
  9. Italia: 3,5 milliarder kroner (-1%)
  10. Portugal: 2,8 milliarder kroner (-11%)

Her er de største artene malt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)

  1. Laks: 58 milliarder kroner (+1%)
  2. Torsk: 6,1 milliarder kroner (-10%)
  3. Ørret: 3,2 milliarder kroner (-8%)
  4. Sild: 2,6 milliarder kroner (+29%)
  5. Makrell: 2 milliarder kroner (-21%)
  6. Sei: 1,9 milliarder kroner (-14%)
  7. Hyse: 1,8 milliarder kroner (+47%)
  8. Snøkrabbe: 1,3 milliarder kroner (-11%)
  9. Reker: 914 millioner kroner (-5%)
  10. Uer: 514 millioner kroner (-5%)

Kvartalsutviklingen i første halvår

  • Første kvartal: 43,5 milliarder kroner (-1,6%)
  • Andre kvartal: 41,0 milliarder kroner (+0,1%)

Utviklingen for havbruk

Verdien fra havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent.

  • I første halvår eksporterte Norge 0,7 millioner tonn sjømat fra havbruk
  • Verdien var 61,9 milliarder kroner
  • Det er en vekst i volum på 6,5 prosent
  • Verdien økte med 129 millioner kroner, noe som uendret fra 2025

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent.

  • I første halvår eksporterte Norge 0,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri
  • Verdien var 22,6 milliarder kroner
  • Volumet falt med 10,1 prosent
  • Verdien falt med 798 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med 2025

Laks: Størst verdivekst til Polen

  • Norge eksporterte 655 598 tonn laks til en verdi av 58 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien økte med 356 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Det er en vekst i volum på 8 prosent
  • Polen, Kina og Frankrike var de største markedene for laks i første halvår

Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 1 806 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 104 595 tonn, noe som er 38 prosent høyere enn første halvår i fjor.

Sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd peker på tre faktorer for å forklare veksten til Polen:

  • Det går mer fisk direkte til Polen istedenfor at laksen registreres som eksport til transitt- og foredlingsmarkedet Danmark.
  • Eksporten av foredlede produkter ut av Polen øker sterkt. Det er spesielt Tyskland som har fått mer laks derfra i år.
  • Hjemmekonsumet av laks øker kraftig i Polen. Det er spesielt røkt laks og fersk naturell laks som løfter konsumet. Utviklingen må ses i lys av den sterke økonomisk veksten i landet de siste årene.

Veksten til Kina fortsetter

Lakseeksporten til Kina har i første halvår vært svært sterk, med en vekst på hele 51 prosent i volum og 42 prosent i verdi.

Eksportveksten kommer på toppen av et meget bra fjorår der lakseeksporten økte 99 prosent i volum og 59 prosent i verdi. Kina er nå Norges nest største laksemarked etter Polen.

- Det kinesiske laksemarkedet har en sterk underliggende vekst, I 2025 økte totalimporten fra alle lakseeksporterende land med hele 50 prosent. Denne veksten har fortsatt inn i 2026. Mens Kina var verdens åttende største laksemarked i 2023, er det nå kun USA som er større, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Det økte salget skjer på digitale plattformer og i moderne dagligvarehandel, og laksen har økt distribusjon selv i mindre kinesiske byer.

- På toppen av dette har Norge økt sin markedsandel, fra 57 prosent i fjor til 61 prosent hittil i år, sier Bjørgo.

Kraftig nedgang til USA

Verdiandelen av bearbeidede produkter i lakseeksporten har falt fra 30 prosent i fjor til 25 prosent i år.

- Dette skyldes i stor grad en nedgang i eksporten av laks til USA. I første halvår var den på 2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor, sier Paul T. Aandahl.

Med en andel på 23 prosent for fersk filet og 30 prosent for fryst filet er USA fortsatt Norges viktigste marked for laksefilet.

- Innføringen av toll og generelt usikre rammebetingelser for fremtidig handel har redusert eksporten fra Norge, forklarer Aandahl.

Eksportverdien for fersk filet til USA falt med 38 prosent, mens eksporten av fryst filet har falt med 32 prosent så langt i år.

Reduksjonen i eksporten av filet til USA er ikke kompensert i tilstrekkelig grad med økt eksport til andre markeder.

Slik var eksporten av laks i juni

  • Norge eksporterte 129 800 tonn laks til en verdi av 10,1 milliarder kroner i juni
  • Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 19 prosent

Ørret: Nedgang i volum og verdi

  • Norge eksporterte 35 394 tonn ørret til en verdi av 3,2 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 279 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 10 prosent
  • USA, Polen og Ukraina var de største markedene for ørret i første halvår

Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 246 millioner kroner, eller 96 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 6 088 tonn, noe som er 88 prosent høyere enn første halvår i fjor.

- Volumnedgangen for ørreten skyldes en vridning i produksjonen, fra ørret og over mot laks. Produsentene kan fritt velge om de vil produsere laks eller ørret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Slik var eksporten av ørret i juni

  • Norge eksporterte 7 900 tonn ørret til en verdi av 640 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 97 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 18 prosent

Fersk torsk: Hard kamp om råstoffet

  • Norge eksporterte 18 071 tonn fersk torsk til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 72 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 20 prosent
  • Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i første halvår

De lave torskekvotene fører til at konkurransen om råstoffet i norsk bearbeidingsindustri er sterkere enn noensinne.

- Det gjør at en stadig høyere andel av de norske landingene av fersk torsk går til produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Dette går på bekostning av eksportvolumet av fersk villtorsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Mens landingene av fersk torsk i første halvår falt 15 prosent, falt eksportvolumet av fersk villtorsk hele 28 prosent, til 10 358 tonn.

- Siden årtusenskiftet er det kun i 2008 at eksportvolumet for fersk villtorsk har vært lavere i et første halvår. Eksportverdien for fersk villtorsk falt 10 prosent i første halvår, til 1,1 milliarder kroner, forklarer Brækkan.

Rekordhøy andel torsk fra havbruk

For fersk oppdrettstorsk falt eksportvolumet 5 prosent, til 7 713 tonn, mens eksportverdien økte 9 prosent, til 595 millioner kroner.

- Torsk fra havbruk utgjorde 35 prosent av eksportverdien av fersk torsk. Dette er en rekordhøy andel, opp 5 prosentpoeng fra første halvår i fjor, sier Eivind Hestvik Brækkan.

I juni økte eksportvolumet av fersk oppdrettstorsk hele 63 prosent, til 1 315 tonn.

Slik var eksporten av fersk torsk i juni

  • Norge eksporterte 2 000 tonn fersk torsk til en verdi av 165 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 35 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 11 prosent

Fryst torsk: Laveste landinger på 35 år

  • Norge eksporterte 13 988 tonn fryst torsk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 346 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 35 prosent
  • Storbritannia, Vietnam og Kina var de største markedene for fryst torsk i første halvår

De laveste torskekvotene siden 1991 gjør at landingene av fryst torsk i første halvår er de laveste på denne siden av årtusenskiftet.

- Det gir naturlig nok utslag i eksportvolumet, som i første halvår er det laveste siden nettopp 1991, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Rekordhøy eksportpris

Svært lave volum i kombinasjon med sanksjoner mot russisk torsk i flere viktige markeder bidrar til en rekordhøy eksportpris for fryst hel torsk.

- For første gang ligger snittprisen for fryst hel torsk på over 100 kroner i en halvårsperiode, med 104 kroner per kg. Dette er 10 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2025, forklarer Brækkan.

Selv om Storbritannia for fjerde år på rad var vårt største marked for fryst torsk, ble det også dit en kraftig nedgang i både eksportvolum og verdi i første halvår.

Eksportvolumet til Storbritannia falt 54 prosent, til kun 3 400 tonn, mens eksportverdien falt 43 prosent, til 405 millioner kroner. Det er det laveste siden 2021.

Økt konkurranse fra andre arter i Storbritannia

- I Storbritannia var 2026 ventet å bli et krevende år for torsk generelt, og norsk torsk spesielt. De laveste kvotene på 35 år har gitt betydelig redusert tilgang på råstoff og bidratt til en kraftig prisvekst. Det har endret konsummønster og gitt økt konkurranse fra andre arter, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Bjørn-Erik Stabell.

- Storbritannias sterke historiske posisjon med nasjonalretten fish & chips og et innovativt dagligvaremarked med høy bearbeidingsgrad gjør at markedet holder seg sterkt, og økte kvoteråd på torsk for 2027 gir grunn til optimisme, sier Stabell.

Slik var eksporten av fryst torsk i juni

  • Norge eksporterte 3 500 tonn fryst torsk til en verdi av 311 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 104 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 28 prosent

Klippfisk: Laveste eksportvolum siden 1992

  • Norge eksporterte 24 019 tonn klippfisk til en verdi av 2,5 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 324 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 32 prosent
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første halvår

Eksportvolumet av klippfisk er det laveste i et første halvår siden 1992.

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 34 prosent, til 13 749 tonn, mens eksportverdien falt 16 prosent, til 964 millioner kroner.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 22 prosent, til 6 994 tonn, mens eksportverdien falt 5 prosent, til 1,2 milliarder kroner.

- Vi må helt tilbake til 1989 for å finne et lavere eksportvolum for klippfisk av torsk i et første halvår, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgang i konsumet av klippfisk i Portugal

Portugal er som vanlig vårt dominerende marked for klippfisk av torsk, med 75 prosent av eksportvolumet i første halvår.

Eksportvolumet til Portugal falt 29 prosent til 5 100 tonn, mens eksportverdien falt 12 prosent, til 919 millioner kroner.

- Selv om den økonomiske veksten i Portugal har vært sterkere enn i mange andre torskemarkeder, bidrar kvotenedgang og økte priser til at også portugiserne spiser mindre klippfisk enn før, sier Brækkan.

De siste årene har det vært en nedgang i hvor mange portugisere som kjøper klippfisk, hvor ofte de kjøper, og hvor mye de kjøper hver gang.

- Hittil i år viser tallene en nedgang i dagligvaresalget på 15 prosent for tradisjonelle klippfiskflak. Dreiningen mot økte konsum av fryste utvannede produkter fortsetter, men også for disse produktene har salget falt i år, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.

Slik var eksporten av klippfisk i juni

  • Norge eksporterte 2 800 tonn klippfisk til en verdi av 306 millioner kroner i juni
  • Verdien falt med 264 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Volumet falt med 54 prosent

Saltfisk: Nedgang i volum og verdi

  • Norge eksporterte 10 500 tonn saltfisk til en verdi av 1,5 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 181 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 27 prosent
  • Portugal, Hellas og Italia var de største markedene for saltfisk i første halvår

Eksportvolumet av saltfisk er det laveste volumet noensinne registrert i et første halvår.

- Mye av årsaken er et rekordlavt volum for saltfisk av torsk, som utgjorde 82 prosent av eksportvolumet av saltfisk i første halvår, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nedgangen i eksportvolum er fordelt på alle store markeder, samtidig som en rekordhøy andel av saltfisken av torsk gikk til Portugal i første halvår.

Hele 93 prosent av den norske eksporten av saltfisk av torsk gikk til Portugal. Volumet til Portugal falt imidlertid hele 26 prosent, til kun 8 000 tonn, og er det laveste siden 2003.

Slik var eksporten av saltfisk i juni

  • Norge eksporterte 1 600 tonn saltfisk til en verdi av 221 millioner kroner i juni
  • Verdien falt med 32 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Volumet falt med 30 prosent

Tørrfisk: Størst verdivekst til Nigeria

  • Norge eksporterte 1 403 tonn tørrfisk til en verdi av 436 millioner kroner i første halvår
  • Verdien falt med 3 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 7 prosent
  • Italia, Nigeria og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i første halvår

Mens eksportvolumet for tørrfisk av torsk falt 22 prosent, til 946 tonn, i første halvår, økte eksportvolumet av tørrfisk av sei og brosme.

- Italia er som vanlig vårt soleklart største marked for tørrfisk av torsk, mens Nigeria er vårt største eksportmarked for tørrfisk av sei og brosme, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Nigeria ble markedet med størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 10 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Slik var eksporten av tørrfisk i juni

  • Norge eksporterte 168 tonn tørrfisk til en verdi av 44 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 30 prosent

Sild: Ny eksportrekord i et første halvår

  • Norge eksporterte 139 517 tonn sild til en verdi av 2,6 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien økte med 588 millioner kroner, eller 29 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Det er en vekst i volum på 40 prosent
  • Polen, Egypt og Litauen var de største markedene for sild i første halvår

Dette er ny rekord for eksportverdien for sild i et halvår, 87 millioner kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i andre halvår 2024.

- Rekorden kommer som et resultat av økningen i kvoten på norsk vårgytende sild på 33 prosent og et sterkt vinterfiske hvor det ble landet 64 prosent mer enn året før, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

- Hvis vi ser på volumet av produktene som er eksportert i første halvår, er det ganske store endringer fra samme tid i fjor, understreker Johnsen.

Eksporten av fersk/kjølt hel, som er direktelandinger av norske båter i utlandet, har økt ned 134 prosent, hel fryst har økt med 70 prosent, fryst filet har økt med 26 prosent, mens eksporten av marinerte produkter har falt med 70 prosent.

- Igjen ser vi at filetmarkedene er mer stabile og at volumene av fryst hel sild varierer i større grad etter tilgjengelighet. Det kraftige fallet i eksporten av marinerte sildeprodukter skyldes kapasitetsutfordringer i Norge, og ikke markedsforhold, forklarer Jan Eirik Johnsen.

Prisfall på de store sildeproduktene

For hel fryst sild dominerer Egypt som marked, med 22 500 tonn av 49 000 i første halvår. For fryst filet er det Polen som dominerer, med 18 500 tonn av totalt 49 500 tonn.

- Som et resultat av en betydelig økning i kvoten og fisket av NVG-sild, har prisene på store produkter som skinnfri filet og hel fryst sild falt i norske kroner, sier Johnsen.

For fryst hel sild har den fallende trenden fra i fjor fortsatt. For skinnfri filet har prisen falt fra toppen, som var i desember 2025.

- At prisen holder seg i euro på høyere volum, er et tegn på en bra underliggende etterspørsel i markedene og må sees opp mot at mange andre produkter har hatt prisvekst, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av sild i juni

  • Norge eksporterte 19 200 tonn sild til en verdi av 403 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 95 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 33 prosent

Makrell: Høye priser og lave volum

  • Norge eksporterte 38 344 tonn makrell til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 526 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 51 prosent
  • Sør-Korea, USA og Vietnam var de største markedene for makrell i første halvår

- Makrelleksporten første halvår preges av lave volum og høye priser. Den kraftige kvotenedgangen på 67 prosent, lave landinger fra utenlandske båter i Norge og mangel på makrell til å dekke etterspørselen har sendt prisene til historiske nivåer, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Samtidig møter nå prisene motstand i markedene og etterspørselen bremser opp på stadig økende priser til konsument.

- I Japan, som er Norges største marked for makrell, meldes det fra dagligvarekjedene at salget har falt mellom 20 og 50 prosent, men at verdien holdes rimelig stabil som et resultat av prisøkningene, sier Johnsen.

Ubalanse mellom tilførsel og etterspørsel

Situasjonen for makrellen nå kjennetegnes av en ubalanse mellom tilførsel og etterspørsel.

- Det er ikke nok makrell til å dekke etterspørselen i markedene. Samtidig er ikke prisene drevet av etterspørsel, men er et resultat av en hard kamp om råstoffet. Det er begrensinger i hvor raskt prisene kan økes i markedene og om prisene aksepteres av konsumentene. Det knytter seg nå stor spenning til årets høstsesong for makrellen og til hvilket kvoteråd ICES kommer med 30. september, forklarer Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av makrell i juni

  • Norge eksporterte 5 500 tonn makrell til en verdi av 278 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 92 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 7 prosent

Kongekrabbe: Kraftig volumnedgang

  • Norge eksporterte 539 tonn kongekrabbe til en verdi av 317 millioner kroner i første halvår
  • Verdien falt med 266 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 44 prosent
  • USA, Tunisia og Canada var de største markedene for kongekrabbe i første halvår

- Eksporten av kongekrabbe i første halvår ble preget av en kraftig volumnedgang som følge av reduserte kvoter, samtidig som prisutviklingen er todelt. Lavere tilgjengelighet gir høyere priser målt i dollar, mens en svakere dollar trekker prisene ned i norske kroner, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

For levende kongekrabbe falt volumet med 50 prosent, samtidig som prisene økte med 5 prosent i norske kroner.

- USA er fortsatt største marked, men eksporten er halvert. Samtidig vokser Italia frem som et viktig marked, med økte volumer og høye priser, og prioriteres i en situasjon med lavere tilgjengelighet, forklarer Voraa.

Ulike tollsatser påvirker konkurransen

Eksporten av fryst kongekrabbe er redusert med 41 prosent i volum.

- USA er fortsatt største marked, men har en markant nedgang som er større enn fallet på fryst totalt. Samtidig øker eksporten til markeder som Tunisia og Canada, og Japan har tatt mer av de mindre størrelsene, sier Josefine Voraa.

USA er fortsatt det viktigste betalingsmarkedet for norsk kongekrabbe, som følge av at totalmarkedet betydelig redusert de siste årene etter bortfall av russisk kongekrabbe.

- Samtidig gir ulike tollsatser Norge en konkurranseulempe, særlig sammenlignet med amerikansk kongekrabbe fra Alaska, forklarer Voraa.

- Samlet peker utviklingen mot et strammere og mer premiumdrevet marked, der lavere volum gir økt prioritering av høypris-markeder, samtidig som valutaeffekter forsterker den negative utviklingen i eksportverdien målt i norske kroner, sier Josefine Voraa.

Slik var eksporten av kongekrabbe i juni

  • Norge eksporterte 184 tonn kongekrabbe til en verdi av 73 millioner kroner i juni
  • Verdien falt med 19 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Volumet falt med 8 prosent

Snøkrabbe: Økt volumvekst

  • Norge eksporterte 7 349 tonn snøkrabbe til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første halvår
  • Verdien falt med 152 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Det er en vekst i volum på 16 prosent
  • USA, Canada og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i første halvår

Eksporten av snøkrabbe i første halvår er preget av økte volumer, men fall i eksportprisene som følge av prispress i markedet og en styrket norsk krone mot dollar.

- Veksten i volum motvirkes av fallende priser, særlig i de største markedene, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA er fortsatt det klart viktigste markedet, men tar en noe lavere andel av direkteeksporten enn tidligere. Samtidig har prisene falt betydelig, ned 22 prosent i norske kroner og 13 % i dollar.

Svakere utvikling i asiatiske konsummarkeder

- Selv om andelen av det som går direkte til USA noe ned, havner fortsatt en stor del av volumet indirekte til det amerikanske markedet via HUB og bearbeiding i tredjeland, forklarer Voraa.

I asiatiske konsum-markeder er utviklingen svakere, med fall til både Japan og Sør-Korea. Økt konkurranse i USA, blant annet som følge av lavere tollsatser for konkurrenter som Canada og Alaska, bidrar til ytterligere prispress.

- Samlet peker utviklingen mot et marked i endring, der mer av volumet går til bearbeiding, samtidig som prisene er under press fra både valuta og konkurranseforhold i hovedmarkedet USA. Samlet gir det et verdifall på 11 prosent, sier Josefine Voraa.

Slik var eksporten av snøkrabbe i juni

  • Norge eksporterte 755 tonn snøkrabbe til en verdi av 119 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 36 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Det er en vekst i volum på 61 prosent

Reker: Betydelig volumnedgang og høy prisvekst

  • Norge eksporterte 11 107 tonn reker til en verdi av 914 millioner kroner i første halvår
  • Verdien falt med 47 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
  • Volumet falt med 35 prosent
  • Kina, Sverige og Danmark var de største markedene for reker i første halvår

Eksporten av reker i første halvår er preget av en betydelig volumnedgang, samtidig som prisveksten er høy.

- Lavere landinger og endringer i produktmiksen har bidratt til å stramme til råvaremarkedet og løfte prisene betydelig, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Fryste pillede reker er fortsatt den største produktkategorien målt i verdi, til tross for et kraftig volumfall til 2 900 tonn (-43 %). Samtidig er de nominelle eksportprisene på et rekordhøyt nivå målt i norske kroner. Sverige styrker sin posisjon i dette segmentet, mens eksporten til Storbritannia faller kraftig.

Kina er vekstmotoren

Fryste kokte reker er redusert til 3 600 tonn (-46 %) og preges av lavere tilgjengelighet. Kina er fortsatt største marked, der lavere volum i stor grad motvirkes av høyere priser.

Eksporten av fryste rå skallreker utgjør 4 000 tonn med en svakere volumnedgang på 17 prosent, det er først og fremst eksporten av fryste rå industrireker som går tilbake, mens det som går til rått konsum i Asia, øker.

Kina er den klart viktigste vekstmotoren. Eksporten av reker til Kina har økt til 4 400 tonn, mens verdien har vokst til 318 millioner kroner (+ 79 %).

- Veksten drives særlig av rå fryste reker til rått konsum, der volumene har mer enn tredoblet seg til 2 500 tonn. Også Vietnam vokser som marked for bearbeiding til rått konsum, forklarer Josefine Voraa.

For industrireker er bildet motsatt, med kraftig volumfall til tradisjonelle bearbeidingsmarkeder som Island, til tross for høy prisvekst. Dette indikerer økt konkurranse om råvarene og et strammere marked.

- Samlet sett viser første halvår et rekemarked i endring, der lavere landinger, økt etterspørsel etter råstoff og sterk prisvekst endrer både produktmiks og markedsbalanse, sier Voraa.

Slik var eksporten av reker i juni

  • Norge eksporterte 2 800 tonn reker til en verdi av 247 millioner kroner i juni
  • Verdien økte med 24 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor
  • Volumet falt med 38 prosent