Klippfisk – smaken av påske

Klippfisken sendes ut i verden i konteinere på skip, og har med det et lavt karbonavtrykk. Hadde vi kunne stable alle konteinerne oppå hverandre, ville det blitt over 9000 meter, eller et tårn høyere enn Mount Everest.

I slutten av mars hadde vi besøk av seks kokker fra seks av våre viktigste klippfiskmarkeder: Portugal, Brasil, Den dominikanske republikk, Jamaica, Kongo og Mexico. I Atlanterhavsparken i Ålesund presenterte de sine lokale klippfiskretter og fortalte om klippfisktradisjonene i hjemlandet sitt.

Det er inspirerende å oppleve hvor mye klippfisken betyr for folk i alle disse landene. I land som Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk for eksempel, er «bacalhau» eller «bacalao» et must i påsken, i land som Kongo og Jamaica er klippfisken både dagligbrød og festmat, mens mange meksikanere sverger til klippfisk til jul.

«Vi venter på påskens klippfiskmåltid som småunger», fortalte den dominikanske kokken, mens kokken fra Brasil fortalte at: «Er du virkelig glad i noen, lager du bacalhau til dem».

Det som gjør meg aller mest stolt er at det aller meste av klippfisken de spiser i disse landene er norsk! Vi snakker om torsk, sei, brosme og lange fisket i norske farvann, saltet og tørket etter samme prinsipp som vi gjorde for flere hundre år siden.

Påskemat

I Norge spiser vi gjerne bacalaogryte med tomater, hvitløk, chili og oliven en gang i året eller to. Men klippfisken har ellers aldri vært en viktig del av det norske kostholdet, verken til hverdag eller påske. I Norge er det lammestek de fleste av oss forbinder med påskemåltidet.

Lammesteken er faktisk en ganske ny «oppfinnelse», en følge av en kampanje for lammekjøtt etter den store atomulykken i Tsjernobyl i 1986.

I frykt for radioaktivt kjøtt, hopet lammekjøttet seg opp i norske fryselagre i årene som fulgte. Derfor bestemte det som den gang het «Opplysningskontoret for kjøtt» seg for å kjøre en stor kampanje for å få folk til å spise lam i påsken. Det fungerte, ifølge forskning.no som blant annet siterer Norsk Folkemuseum.

Før lammesteken

Før lammesteken må vi tilbake til tiden da Norge var et bondesamfunn for å kunne snakke om tradisjonsrik påskemat her til lands. Da skulle man spise salt mat som sild og flesk – mat man ble tørst av, for å minnes Jesu lidelse på korset. Hvorfor den salte klippfisken også den gang ble sendt til fjernere strøk kan man spekulere i, men mest sannsynlig handler det om at det var gode penger å tjene på eksporten.

I katolske land var tradisjonen dessuten en annen. Med reformasjonen på 1500-tallet ble det forbudt å spise kjøtt i påsken og andre kirkelige høytider. Klippfisk var et relativt rimelig og lett tilgjengelig alternativ for mange i en tid uten frysebokser og kjølerom.

Så når folk samlet seg rundt bordet for å feire, var det «bacalao» eller «bacalhau» som sto på menyen. For å gjøre en lang historie kort: Slik det gikk til at klippfisk ikke bare ble en viktig del av maten i høytidene, men også noe man spiste – og spiser – til fest og når familie og venner samles og skal hygge seg.

For brasilianere, portugisere, meksikanere og dominikanere handler klippfisk rett og slett om tradisjoner, dype røtter og gode minner.

Kampanjer

Opplysningskontoret for kjøtt må ha gjort en svært god kampanje på slutten av 1980-tallet. Også fordi ideen om påskelam egentlig er litt naturstridig når man bor i et kaldt land som Norge. Lammene fødes jo i påsken, og slaktes først til høsten.

I Sjømatrådet har vi ingen planer om å få folk til å droppe påskelammet til fordel for klippfisken. Men, det må være lov å oppfordre folk til å prøve – i alle fall én gang- og bryte tradisjonen og la lammelåret ligge. For vi vil jo gjerne at flere skal spise klippfisk, og at flere skal forbinde den med smaken av både påske- og andre stunder der man samles og koser seg.

På godfisk.no har vi fristende klippfiskoppskrifter og artikler til inspirasjon mens vi på sosiale medier får hjelp av influensere til å spre påskens glade klippfiskbudskap.

Mer enn 50 land

I våre største klippfiskmarkeder, de markedene som er viktigst for de norske eksportørene, er kampanjene ofte mer omfattende. I tillegg til sosiale medier og influensere, kjører vi kampanjer i butikk, i ukeblader og aviser, på TV og radio, og noen ganger arrangerer vi store PR-eventer for å løfte frem den norske klippfisken.

I en tid med kamp om råstoffet og økende konkurranse i flere av våre viktige markeder, mener vi det er viktig å fremheve fiskens opprinnelse og knytte den til høy kvalitet, naturgitte forhold og bærekraftig produksjon.

Norge eksporterer klippfisk til mer enn 50 land. De største markedene er Portugal, Brasil, Den dominikanske republikk, Kongo og Jamaica.

De siste fem årene har den totale eksporten holdt seg på mellom 80.000 og 90.000 tonn i året, mens verdien har steget. I 2024 eksporterte Norge klippfisk til en verdi av nesten 5,9 milliarder kroner.

Tidligere publisert i Fiskeribladet 16.04.2025