Gjennom et samarbeid med Godfisk får han mulighet til å besøke aktører i hele verdikjeden – og løfte frem historiene, menneskene og perspektivene bak norsk sjømat.
– Jeg har alltid vært opptatt av fisk og sjømat. Samtidig tror jeg at jeg har vegret meg litt for å ta tak i det, fordi det er en stor og kompleks næring. Det føles litt mer lukket enn landbruket, sier Torheim.
Målet er å gjøre sjømatnæringen mer tilgjengelig for folk utenfor bransjen, og samtidig gi plass til flere av historiene, menneskene og råvarene langs kysten.
Godfisk-samarbeid med redaksjonell frihet
Samarbeidet mellom Godfisk og Takk for maten er et sponsorat der Godfisk har reklamespotter i episodene, og bidrar til å dekke deler av kostnadene til produksjon, reiser og synlighet.
Samtidig er det Torheim selv som styrer det redaksjonelle innholdet. Samarbeidet innebærer ikke betalte intervjuer eller føringer på hvilke historier som skal fortelles.
– Det er veldig viktig for meg. Det handler om tilliten mellom meg og lytterne, og min egen faglige stolthet. Å kunne utfordre ting i næringen er en forutsetning. Jeg tror også det er derfor folk hører på – fordi jeg behandler lytterne som voksne og forteller om matsystemene våre, i stedet for å feie ting under teppet, sier han.
Godfisk har bidratt med innspill til relevante aktører og miljøer, men valg av tema, vinklinger og gjester gjøres av Torheim.
– Nettverket til Godfisk har vært helt utrolig, og jeg har fått gode råd for hvordan jeg kan gå frem. Det gir trygghet å ha en slik organisasjon i ryggen som er opptatt av at det er viktig å spise mer sjømat.
Vil gjøre sjømat lettere å forstå
For Torheim handler sjømat ikke bare om næring, eksport og arbeidsplasser, men også om matkultur, råvarer og kunnskap om hva vi faktisk spiser. Han mener sjømatnæringen trenger formidling som gjør både råvarene og verdikjeden mer tilgjengelig.
– Det er mildt sagt sjokkerende at vi ikke spiser enda mer sjømat i Norge. Jeg prøver å bidra til at lytterne mine får mer kunnskap og inspirasjon til å spise mer sjømat. Vi har en av verdens lengste kystlinjer og råvarer av svært høy kvalitet, sier han.
Verdikjeden er lang, aktørene mange, og mye skjer før fisken havner på tallerkenen. Dette er sammenhenger Torheim ønsker å gjøre lettere å forstå.
– Jeg snakker mye om verdikjeder og prøver å vise alt som skjer fra fisken fanges til den spises. Det handler om foredling, logistikk, transport og eksport. Jo mer jeg lærer, desto mer sammensatt blir bildet
Skal vise bredden i sjømatnæringen
Torheim ønsker å møte aktører fra hele næringen – fra fiskere til foredling, havbruk, forvaltning og nye råvarer. Han har allerede snakket med fiskere, og vil fortsette å løfte frem deres historier.
– Fiskerne tar stor risiko. Å være yrkesfisker er fortsatt Norges farligste yrke, og deres perspektiver er viktige.
Han er også opptatt av å synliggjøre et større råvaremangfold enn det mange møter i dagligvarebutikken. Norge har enda mer å tilby enn laks, torsk og reker.
– Hvor er seien, breiflabben, silda, brislingen og kamskjellene? Og vi har snegler, skjell, tang og tare – et enormt matfat som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg vil løfte frem dette mangfoldet.
Vil gi rom for nyanser
Et sentralt mål er å gi plass til flere perspektiver på sjømatnæringen. Torheim ønsker ikke å vise én side, men utforske dilemmaer, sammenhenger og ulike synspunkter.
Temaer som forvaltning, naturgrunnlag, havbruk og bærekraft står sentralt. Han peker på at samtalen ofte handler om eksport og økonomi, mens naturgrunnlaget får mindre plass.
– Hvis vi ikke tar vare på naturen, har vi til slutt for lite sjømat. Det gjelder både villfisk og havbruk. Dette mener jeg ikke får nok oppmerksomhet.
Podkastformatet gir rom for å gå dypere inn i slike temaer, og for å vise at spørsmålene sjelden er enkle.
– Jeg ønsker å vise at ting ikke er svart-hvitt. For eksempel i diskusjonen om havbruk finnes det mange nyanser. Jeg vil snakke med både kritikere og tilhengere, og alle imellom.
Når yngre lyttere
Podkast gir en annen arena enn tradisjonelle nyhetsartikler og kampanjer. Formatet åpner for lengre samtaler og treffer også en yngre målgruppe.
– Rundt 70 prosent av lytterne mine er under 44 år. Det er de som skal forme sjømatnæringen og fremtidens sjømatforbruk, så det er et bevisst valg.
Han mener langformat også bidrar til troverdighet.
– En fortrolig og grundig samtale kan bygge tillit, selv i en tid med kort oppmerksomhetsspenn.
Håper næringen vil bidra
Torheim håper sjømatnæringen ser podkasten som en mulighet til å åpne opp og vise flere sider av seg selv.
– Jeg håper folk blir nysgjerrige på nye perspektiver. Hvis næringen kan se flere muligheter på tvers, er det et hårete, men viktig mål.
Han avslutter med en oppfordring:
– Ta gjerne kontakt om du har en god historie eller innspill. Jeg er åpen for å snakke med folk i hele næringen.
