I dag 4. desember vil vi oppdatere sjømatrådet innsikt. Løsningen vil være nede mellom klokka 17.00 og 19.00. Vi beklager ulempene dette medfører.
Kina er verdens største bruttoeksportør av sjømat og ligger samtidig blant de ti største konsumentlandene globalt, med et årlig konsum på 41,6 kg per person. Norges sjømatråd er representert i Shanghai av vår utsending Sigmund Bjørgo og markedsrådgiver Savindar Xie.
I 2024 importerte Kina sjømat for 195 milliarder NOK, tilsvarende 4,5 millioner tonn. Den norske eksporten til Kina har vokst med tosifrede prosenttall årlig de siste ti årene (med unntak av 2020), og nådde 9,4 milliarder NOK eller 182 tusen tonn i 2024. Laks er den klart største arten i norsk eksport til Kina, etterfulgt av makrell.
Den kinesiske middelklassen forventes å vokse betydelig de neste fem årene. Kombinert med teknologisk utvikling og økt e-handel gir dette store muligheter for norsk sjømat fremover.
Markedet for atlantisk laks i Kina utgjorde 129 tusen tonn i 2024, hvor Norge hadde en markedsandel på 45 prosent. De største konkurrentene er Chile (23 prosent) og Australia (12 prosent). Den norske eksporten har hatt sterk vekst de siste årene, og denne trenden ser ut til å fortsette.
Norsk laks har en solid posisjon blant kinesiske konsumenter, med høyest kjennskap blant land som produserer laks. Salget skjer hovedsakelig via HoReCa (85 prosent), men andelen e-handel og hjemlevering er økende.
Sjømatrådet arbeider aktivt med å styrke opphavsmerkingen i dagligvarehandelen, og med målrettet markedsføring mot utvalgte segmenter for å posisjonere norsk laks som det beste valget for rått konsum.
Eksport til Kina krever strenge veterinære krav, og norsk laks ilegges toll som konkurrentene ikke har. Sjømatrådet har tett dialog med Mattilsynet og holder norske eksportører oppdatert på regelendringer.
Makrellmarkedet i Kina domineres av stillehavsmakrell, med et volum på 360 tusen tonn, mens atlantisk makrell utgjør 10 tusen tonn. Norge er den ledende leverandøren av atlantisk makrell med en markedsandel på 70 prosent. Island (11 prosent) og Storbritannia (5 prosent) er de største konkurrentene, hvor Island har en fordel med nulltoll.
Omtrent 15–20 prosent av den norske makrellen konsumeres i Kina, mens resten re-eksporteres etter prosessering. Rundt 65 prosent går til HoReCa, hovedsakelig japanske restauranter, men det er vekst innenfor dagligvare i "premium" segmentet og e-handel. Norge er det eneste landet med særlig grad av opphavsmerking.
Det er viktig å styrke lojaliteten til norsk makrell blant japanske restauranter og kartlegge den komplekse verdikjeden for å skape strategiske partnerskap som kan bidra til videre utvikling i det kinesiske markedet.
Vår utsending til Kina, Sigmund Bjørgo presenterer utviklingen i sitt marked.
Sjømatrådet inviterer den norske rekenæringen til markedsreise i Kina i forbindelse med messen «2026 Seafood Expo - Asia Pacific» (SEAP). Dette vil være en god mulighet for å møte den kinesiske rekenæringen og lære mer om det kinesiske markedet.
For å eksportere sjømat til Kina må virksomheter som produserer, behandler eller lagrer produkter være registrert og godkjent av kinesiske myndigheter. Videre stilles det også krav til at arter som skal eksporteres fra Norge er godkjent av General Administration of Customs of the People's Republic of China (GACC).
Den 04.09.2024 oppdaterte GACC CIFER, noe som medfører en endring om hvordan produkter registreres i forbindelse med listeføringen til Kina.
Nyregistrering av eksportører gjøres gjennom et skjema på våre nettsider. Beregnet saksbehandlingstid er ca. 1 uke fra mottak av registreringsskjema og innbetaling av årsavgift har funnet sted.
Norges sjømatråd har kontor sammen med konsulatet i Shanghai. Vår sjømatutsending i Kina er Sigmund Bjørgo.
Norwegian Seafood Council
Royal Norwegian Consulate General
Bund Center, No.222 Yan'an Road
Shanghai 200002, PRC
