Det var 5 prosent nedgang i sjømateksporten i april. Toll-uroen mot USA og krigen i Midtøsten bidro til dette, men den viktigste forklaringen er likevel en kraftig styrking av den norske krona mot både euro og dollar.

Norge eksporterte sjømat for 13,4 milliarder kroner i april, en nedgang på 742 millioner kroner (5 prosent) sammenlignet med samme måned i fjor. Nedgangen skyldes i hovedsak en markant styrking av den norske krona.


– Det er flere faktorer som påvirker nedgangen i eksporten i april, som toll-uroen mot USA og krigen i Midtøsten. Den viktigste forklaringen på fallet er likevel en kraftig styrking av den norske krona mot både euro og dollar, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Sammenlignet med april i fjor har krona styrket seg 7 prosent mot euro, og hele 12 prosent mot dollar. Målt i euro har eksportverdien økt med 2 prosent, mens den har styrket seg hele 6 prosent målt i amerikanske dollar.

– Krigen i Midtøsten preger særlig vareflyten for laks og ørret, med høyere transportkostnader, redusert fraktkapasitet og redusert turisme. Eksporten falt til alle markeder i Midtøsten i april, samt til en rekke asiatiske markeder, sier Chramer.

I april falt eksportvolumet for laks og ørret med over 20 prosent til viktige markeder som Japan (-33%), Israel (-36%), Vietnam (-24%), Saudi Arabia (-27%), De Forente Arabiske Emirater (-44%) og Filippinene (-66%).

Lavere volum fra fiskeriene

– Lavere kvoter og landinger har preget eksporten av flere arter i april, blant annet torsk, sei, makrell og reker. Økte priser bidro til å dempe verdifallet, men eksportverdien faller betydelig for alle villfisk-artene, sier Chramer.

Toll og svakere dollar gir fortsatt nedgang til USA

– Usikkerhet om fremtidige tollbetingelser og svakere dollar bidrar til at nedgangen i eksporten til USA fortsatte også i april, sier Chramer.

Sjømateksporten til USA falt 30 prosent til 973 millioner kroner, drevet av lavere volum av både laks og ørret. Hittil i år har eksportverdien til USA falt med 32 prosent, eller 2 milliarder kroner.

Se flere nøkkeltall her!

Kina hadde størst verdivekst i april

De største markedene for norsk sjømateksport i april var Polen, Kina og USA.

Kina hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 324 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 16 217 tonn, noe som er 24 prosent høyere enn samme måned i fjor.

57 milliarder hittil i år

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 57 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,4 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Laks: valuta og kostnader vrir vareflyten

  • Norge eksporterte 104 894 tonn laks til en verdi av 9,3 milliarder kroner i april
  • Verdien falt med 348 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var 82,02 kroner per kilo, 1 prosent lavere enn april i fjor
  • Det var en vekst i volum på 1 prosent

– Økte fraktkostnader, toll og en svakere dollar har i april bidratt til å vri mer laks mot det europeiske markedet, sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.

Regionfordelingen for norsk lakseeksport i april målt i verdi (endringer fra april 2025 i parentes):

  • Europa: 66 prosent (+3 prosentpoeng)
  • Asia utenom Kina: 16 prosent (-2 prosentpoeng)
  • Kina: 10 prosent (+3 prosentpoeng)
  • USA: 7 prosent (-4 prosentpoeng)

Polen, Kina og Spania var de største markedene for laks i april.
Kina var unntaket, og hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdien på 30 prosent, til 925 millioner kroner. Eksportvolumet til Kina endte på 10 430 tonn, noe som er 28 prosent høyere enn samme måned i fjor.

I april falt lakseeksporten til Midtøsten som region med 40 prosent til 226 millioner kroner, USA falt med 39 prosent til 636 millioner kroner, mens eksporten til EU økte med 2 prosent i verdi til 5,5 milliarder kroner.

– Samlet sett er det valutaeffekten som er hovedårsaken til den negative utvikling i lakseeksporten i april, sier Aandahl.

Hittil i år har Norge eksportert laks for 38,7 milliarder kroner. Det er en nedgang på 265 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Volumet har økt med 7 prosent til 417 000 tonn.

Ørret: kraftig prisvekst

  • Norge eksporterte 5 863 tonn ørret til en verdi av 551 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 4 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med april i fjor
  • Volumet falt med 7 prosent
  • USA, Polen og Ukraina var de største markedene for ørret i april

Polen hadde størst verdivekst i april, med en økning i eksportverdi på 27 millioner kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 898 tonn, noe som er 53 prosent høyere enn samme måned i fjor.

I april var gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel ørret 14 prosent høyere, enn i samme måned i fjor. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel ørret endte i april på 89,39 kr per kilo.

Fersk torsk: nedgangen fortsetter, laveste volum siden 2009

  • Norge eksporterte 3 129 tonn fersk torsk til en verdi av 305 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 13 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 23 prosent
  • Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i april

– Lavere kvoter og landinger har preget hele torskesesongen, og dette slår tydelig ut i eksporttallene også for april, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Eivind Hestvik Brækkan.


For fersk villtorsk falt eksportvolumet 24 prosent, til 2 048 tonn, mens eksportverdien falt 3 prosent, til 220 millioner kroner.

For fersk oppdrettstorsk falt eksportvolumet 22 prosent, til 1 080 tonn, mens eksportverdien falt 7 prosent, til 85 millioner kroner.
Oppdrettstorsken utgjorde 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i april.

– Selv om eksportvolumet av oppdrettstorsk nå har falt i tre måneder på rad, viser tall fra Fiskeridirektoratet at biomassen har økt betydelig, og vi forventer derfor at eksportvolumet etter hvert også vil øke utover året, sier Hestvik Brækkan.

Hittil i år har det blitt eksportert 14 200 tonn fersk torsk, dette er det laveste eksportvolumet siden 2009.

Kvalitetsmerket skrei: sesongen preges av rekordpris, men historisk lavt volum

  • Norge eksporterte 1862 tonn kvalitetsmerket skrei til en verdi av 206 millioner kroner i 2026
  • Verdien falt med 36 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med i fjor
  • Volumet falt med 29 prosent
  • Danmark, Spania og Nederland var de største markedene for skrei i 2026

Kvalitetsmerket skrei er skrei av ypperste kvalitet som oppfyller kvalitetsstandarden for skreimerket, og må være fisket mellom januar og april.

– Årets skreisesong ble sterkt preget av lavere kvoter og nedgang i landingene, og det har aldri blitt registrert et lavere eksportvolum av kvalitetsmerket skrei enn i år, sier sjømatanalytiker Hestvik Brækkan.

I 2026 ble 22 prosent av eksportvolumet av fersk hel villtorsk eksportert som kvalitetsmerket skrei. Dette er noe lavere enn de to siste årene, men høyere enn tidligere år.


Gjennomsnittlig eksportpris endte på 111 kroner per kilo for kvalitetsmerket skrei, noe som er soleklar rekord, og hele 19 prosent høyere enn i fjor.

– Lave kvoter gjør at torsken har blitt stadig dyrere, og for mange gått til å bli en fisk for eksklusive anledninger. Dette har nok bidratt til at færre har vært villige til å betale en enda høyere pris for kvalitetsmerket skrei i år, sier Hestvik Brækkan.


– Prisveksten på skrei har dempet konsumet betydelig i vårt største skreimarked Spania. Tilbakemeldinger fra markedet er imidlertid at skreien fortsatt står sterkt, og vi kan forvente konsumvekst dersom det kommer en økning av kvotene og prisene demper seg noe til neste års skreisesong, sier Sjømatrådets utsending til Spania, Tore Holvik.


Kvalitetsmerket skrei: volumnedgang også for april

  • Norge eksporterte 233 tonn skrei til en verdi av 26 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 42 prosent
  • Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei

Fryst torsk: volumnedgang på 45 prosent i april

  • Norge eksporterte 1 919 tonn fryst torsk til en verdi av 193 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 83 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 45 prosent
  • Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i april

Den markante nedgangen i eksporten må ses i sammenheng med at landingene av fryst torsk også falt med 45 prosent i april, noe som ga utslag i lavere eksportvolum til alle våre viktigste markeder.

– Alle våre viktigste eksportmarkeder for fryst torsk hadde en nedgang i eksportvolumet i april, sier Hestvik Brækkan.

Til vårt største frystmarked Storbritannia falt volumet 35 prosent til 664 tonn, mens eksportverdien gikk ned 15 prosent til 78 millioner kroner. Nedgangen skyldes lavere volum av fryst hel torsk.

Eksporten av fryst torskefilet (inkludert blokk) til Storbritannia økte med 41 prosent til 86 tonn, mens eksportverdien økte 58 prosent til 16 millioner kroner.

Klippfisk: råstoffnedgang preget eksporten

  • Norge eksporterte 3 080 tonn klippfisk til en verdi av 325 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 72 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 41 prosent
  • Portugal, Kongo-Brazzaville og Den Dominikanske Republikk var de største markedene for klippfisk i april

– Lavere råstofftilgang ga utslag i lavere eksportvolum for klippfisk av både sei og torsk i april. Eksportvolumet falt til alle våre største markeder, sier Hestvik Brækkan.


For klippfisk av sei falt eksportvolumet 41 prosent, til 1 730 tonn, mens eksportverdien falt 25 prosent, til 122 millioner kroner.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 33 prosent, til 960 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 170 millioner kroner.

– Mexico, som er vårt største marked for klippfisk av lange, skiller seg ut med økte volum for både klippfisk av lange og torsk i april, sier Hestvik Brækkan.

Samlet eksportvolum til Mexico endte på 225 tonn, opp 99 prosent fra i fjor, og en økning i eksportverdien på 180 prosent til totalt 26 millioner kroner.

Saltfisk: rekordhøy eksportpris i april

  • Norge eksporterte 2 399 tonn saltfisk til en verdi av 380 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 51 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 30 prosent
  • Portugal, Italia og Canada var de største markedene for saltfisk i april

Saltfisk av torsk stod for 93 prosent av eksportvolumet av all saltfisk i april. Dermed blir også saltfisken påvirket av lavere torskekvoter og lavere råstofftilgang.

– Rekordhøye råstoffpriser, kombinert med en fortsatt sterk etterspørsel i vårt største marked Portugal, har bidratt til at også eksportprisen på saltfisk av torsk i april var høyere enn noensinne. Gjennomsnittlig eksportpris endte på 165 kroner i april, hele 26 prosent høyere enn april i fjor, sier Hestvik Brækkan.

Tørrfisk: verdivekst på 71 prosent

  • Norge eksporterte 208 tonn tørrfisk til en verdi av 64 millioner kroner i april
  • Verdien økte med 26 millioner kroner, eller 71 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 24 prosent
  • Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i april

– Volumveksten skyldes nok i hovedsak svært lave volum i april i fjor. Hittil i år har eksportvolumet av tørrfisk falt 6 prosent. Tørrfisk av torsk utgjør som vanlig mesteparten av tørrfisken, med 792 av totalt 1 121 tonn tørrfisk eksportert hittil i år, sier sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, Eivind Hestvik Brækkan.

Vårt største tørrfiskmarked Italia var også markedet med størst verdivekst i april, med en økning i eksportverdi på 22 millioner kroner, eller 113 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Italia endte på 98 tonn, noe som er 68 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Sild: kraftig økning - fryst filet dominerer

  • Norge eksporterte 13 871 tonn sild til en verdi av 290 millioner kroner i april
  • Verdien økte med 100 millioner kroner, eller 53 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 51 prosent
  • Polen, Belarus og Litauen var de største markedene for sild i april

God stim for sildeeksporten
– Sildeeksporten holder god stim også i april. Det gode sildefisket i fjor høst og i vinter gir gode eksportvolum. Med et godt prisnivå settes det en solid rekord for eksportverdi for april måned med 290 millioner, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.


Fra hel fryst til filet
Mens det i de tre forgående månedene har vært eksport mest hel fryst sild, så er det fryst filet som dominerer eksporten i april. Eksporten av skinnfri filet av NVG-sild står for 80 prosent av fileteksporten, og her er det Polen som dominerer, etterfulgt av Belarus og Litauen.

Sesongen for nordsjøsild er i gang
Nordsjøsildesesongen kom i år i gang 29. april. Kvoten i år er på 80 500 tonn, en nedgang fra 2025 da den var på 115 000 tonn. I slutten av april kom det internasjonale havforskningsrådet med kvoteråd for 2027 for nordsjøsilda, og det rådet er på rett i underkant av 400 000 tonn, en økning fra rådet for 2026 på 38 prosent.

– Det er positivt at resultatene fra gjennomførte tokt gir grunnlag for høyere kvoter. For pelagisknæringen, og da særlig landindustrien er de lave kvotene på mange viktige arter krevende, så alle positive nyheter tas vel imot, sier Johnsen.

Makrell: nedgang til tross for høyt prisnivå

  • Norge eksporterte 3 952 tonn makrell til en verdi av 217 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 60 prosent
  • USA, Ukraina og Vietnam var de største markedene for makrell i april

Lave volum, stabilt høyt prisnivå
–Trenden med lave eksportvolum fortsetter, mens prisen holder seg stabilt på et nivå rundt 50 kroner for hel fryst makrell. Med knappe 4 000 tonn må vi tilbake til 2011 for å finne lavere eksportvolum, sier Johnsen.

Det ble eksportert 401 tonn makrellfilet i april, en nedgang fra 1 490 tonn i samme periode i fjor. Samtidig settes det ny prisrekord med 102 kroner per kilo, noe som er 7 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i februar 2026.

Europa foran Asia
De asiatiske markedene er vanligvis hoved-destinasjonen for norsk makrell. I april ble det imidlertid eksportert mer til Europa (1 550 tonn) enn til Asia (1 050 tonn). Det er ikke uvanlig at det skjer i enkeltmåneder spesielt på sommeren, men er ganske uvanlig for april måned.

Øst-Europa drar lasset
I Europa er det Ukraina, Litauen, Romania og Bulgaria som tar de største volumene, og det meldes at disse markedene til tider betaler bedre enn de asiatiske markedene.

– Dette henger nok i stor grad sammen med utviklingene av valuta hvor krona har styrket seg mer mot dollaren enn mot euroen. De asiatiske markedene er i stor grad knyttet opp mot handel i dollar, samtidig som den norske kronen har styrket seg betydelig mot både koreanske won og japanske yen den siste tiden, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Kongekrabbe: lavsesong og høy betalingsvilje for fryst i USA

  • Norge eksporterte 47 tonn kongekrabbe til en verdi av 30 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 50 prosent
  • USA, Canada og Tunisia var de største markedene for kongekrabbe i april

– Det var betydelig lavere eksport av kongekrabbe i april, både i volum og verdi, sammenlignet med april i fjor. Fisket er nå inne i en lavsesong med fredningsperiode i kvoteområdet og mindre volumer tilgjengelig for eksport, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Eksporten av både levende og fryst kongekrabbe var lavere enn samme måned i fjor.

– USA er fortsatt det viktigste markedet for fryst kongekrabbe, til tross for redusert eksportvolum. Samtidig holder prisene på fryst kongekrabbe til USA seg på et høyt nivå, særlig for stor krabbe, noe som indikerer fortsatt god betalingsvilje i markedet. For levende kongekrabbe var det svært begrensede volumer som gikk til USA i april, sier Voraa.

– Utviklingen tyder på at nedgangen i eksporten i større grad skyldes begrenset tilgang og at det tar lengre tid å samle riktige volumer og størrelser, snarere enn at etterspørselen er svekket i enkeltmarkeder, sier Voraa.

Snøkrabbe: USA fortsatt hovedmarked for snøkrabbe - Asia også viktig

  • Norge eksporterte 1 080 tonn snøkrabbe til en verdi av 197 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 21 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 3 prosent
  • USA, Canada og Nederland var de største markedene for snøkrabbe i april

Til tross for at snøkrabbesesongen er i gang i Canada og volumene har begynt å komme inn til nabolandet USA, var USA det viktigste markedet for norsk snøkrabbe, også i april. Samlet eksportvolum var på nivå med april i fjor.

Eksportprisene på fryst snøkrabbe til USA i april lå noe under fjoråret målt i norske kroner, men målt i amerikanske dollar var prisnivået høyere enn i fjor.

–Etterspørselen i USA holder seg samlet sett god, selv i en periode med økt tilgjengelighet fra Canada som har nulltoll. Samtidig går en større andel av volumene til bearbeiding i Asia, noe som bidrar til å trekke ned gjennomsnittsprisen, sier Voraa.

Hittil i år har Norge eksportert 5 646 tonn snøkrabbe til en verdi av 991 millioner kroner. Eksporten så langt i år viser en økning i volum på 17 prosent, mens verdien går tilbake med 127 millioner kroner, som følge av lavere priser og styrket norsk krone mot dollar.

Reker: sterk etterspørsel og høye priser til tross for lavere volumer

  • Norge eksporterte 1 531 tonn reker til en verdi av 126 millioner kroner i april
  • Verdien falt med 39 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 48 prosent
  • Kina, Sverige og Danmark var de største markedene for reker i april

Nedgangen i rekeeksporten i april var på 48 prosent i volum sammenlignet med samme måned i fjor, og skyldes i hovedsak lavere tilgjengelige volumer. Samtidig bidrar sterk etterspørsel, høye priser og en endret produktmiks til å dempe verdifallet.

– Utviklingen i rekemarkedet må også sees i lys av en internasjonal situasjon med lavere tilgjengelige volumer av kaldtvannsreker og økte kostnader i fangstleddet. Eksportprisene på fryste, pillede reker holder seg på et rekordhøyt nivå, men eksportvolumene til hovedmarkedene faller. Størst nedgang var det i eksporten til Storbritannia, med et volumfall på 71 prosent, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

April ble likevel en sterk måned for eksporten av reker til Kina, særlig målt i verdi. Eksportvolumet til Kina økte med 8 prosent, mens eksportverdien økte med 51 prosent, til tross for at de samlede eksportvolumene av reker fra Norge ble nær halvert i samme periode.

– Verdiveksten drives både av høyere priser i det kinesiske markedet og en tydelig vridning mot rå-fryste konsumreker til sashimisegmentet. Etterspørselen etter denne typen rå-reker er for tiden svært sterk, med betydelig høyere betalingsvillighet enn i andre segmenter, sier Norges sjømatråd sin utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Hittil i år har eksporten av reker til Kina økt med 43 prosent i volum og 87 prosent i verdi. Samtidig står pillede reker fortsatt for den største delen av eksportverdien totalt, mens andelen rå-fryste konsumreker har økt kraftig på bekostning av rå-fryste industrireker.