EU vedtok 23. juli sin 21. sanksjonspakke mot Russland. Pakken inneholder blant annet nye tiltak rettet mot energi, finans, transport og Russlands militærindustri. Sanksjonspakken beskriver også nye importrestriksjoner på enkelte råvarer og industriprodukter, men sjømat er ikke blant de vedtatte tiltakene.
– Den endelige pakken viser at det fortsatt er ulike interesser blant medlemslandene når det gjelder handel med sjømat. Samtidig ser vi at spørsmålet om russisk sjømat fortsatt står på den politiske dagsordenen i EU, og dette er noe vi kommer til å følge tett fremover, sier Øystein Valanes, ansvarlig for markedsadgang i Norges sjømatråd.
Snudde om importforbud
Da Europakommisjonen presenterte sitt forslag til den 21. sanksjonspakken i juni, var fiskeri omtalt som et av de siste større usanksjonerte områdene. Kommisjonen foreslo betydelige restriksjoner på import av enkelte russiske fiskeprodukter, inkludert et forbud mot torsk. Dette var også bakgrunnen for Sjømatrådets oppdatering om saken 17. juni.
Juni 2026: EUs 21. sanksjonspakke - Sjømat fra Russland
I den endelige pakken er imidlertid forslagene om importrestriksjoner på russisk sjømat utelatt. Dokumentene fra Rådet og Kommisjonen som er gjennomgått, gir ingen offisiell forklaring på hvorfor tiltakene mot fiskerisektoren ble tatt ut av den endelige pakken. Medieomtale, blant annet fra Euractiv og Intrafish.com viser til motstand fra medlemsland med betydelige interesser innen fiskeindustri og foredling, særlig Tyskland, Polen og Portugal.
EU har ikke for vane å gi og har heller ikke nå gitt noen offisiell begrunnelse for hvorfor sjømattiltakene ikke ble en del av den endelige pakken.
Fortsatt politisk diskusjon
For norsk sjømatnæring innebærer utfallet at rammevilkårene knyttet til import av russisk sjømat til EU i hovedsak forblir uendret som følge av den 21. sanksjonspakken. Samtidig viser saken at russisk sjømat fortsatt er en del av den politiske diskusjonen i EU, og utviklingen vil bli fulgt videre.