Utviklingen fremover peker tydelig på pris, enkelhet og større krav til dokumentasjon.

Nylig samlet norsk og fransk sjømatnæring seg for Paris Seafood Seminar. Rundt 200 deltakere – omtrent halvparten fra fransk sjømatsektor og halvparten fra norsk næring – møttes på Musée de la Marine, med Eiffeltårnet som nærmeste nabo.

Formålet var å skape en møteplass og dele innsikt for å forstå hvordan det franske sjømatmarkedet utvikler seg frem mot 2030.Resultatet ble en dag full av analyser, fakta og erkjennelser – både om muligheter og utfordringer.

Fullsatt sal under Paris Seafood Seminar 2026

Innsikten som ble delt spente fra forbrukerpreferanser og markedstrender til produksjon, fôr og fiskehelse – hele verdikjeden samlet i ett rom.

-For oss var det faglige påfyllet veldig interessant sier Anja Strand i Nordlaks.

For Nordlaks er Frankrike et viktig marked med stort potensial og muligheter for utvikling, selv om markedet har vært litt tungt i det siste.

-Desto hyggeligere var det å treffe kunder som nå sier at det generelt går bra og at det vil bli enda bedre fremover.

Anja Strand i Nordlaks er glad for at hun tok turen til Paris.

Stabilt marked – men i endring

Frankrike er og forblir et av Norges viktigste sjømatmarkeder. Samtidig viste flere presentasjoner at utviklingen ikke lenger kan tas for gitt.

Innleggene fra analysebyråene Ipsos, Circana og GIRA tegnet et bilde av et marked der etterspørselen etter sjømat er høy, men der forbruksvaner, prisfølsomhet og kjøpssituasjoner er i tydelig endring.

-En av de tydeligste endringene er at folk vil ha sjømat som er enklere å lage, både hjemme og i restaurantbransjen, sier Sjømatrådets utsending i Frankrike Sigrid Louise Philippart.

Franskmenn ser oftere på pris når de kjøper sjømat. I tillegg er det viktig at den er enkel å tilberede.

Fra fransk hold pekte alle deler av bransjen på at stadig flere franskmenn hverken har tid til, eller kunnskap om, hvordan de skal behandle en hel fisk. Samtidig er de stadig mer opptatt av hvordan fisken er produsert og hvor den kommer fra.

Pris først

Enda viktigere enn opprinnelse, produksjon og lettlagde produkter er kundenes lommebok.

-Til syvende og sist er det prisen som teller aller mest, påpeker Didier Desert som er gastronomisk og strategisk rådgiver på Rungis fiske¬marked.

Rungis er verdens største engrosmarked for ferskvarer, et nav i fransk sjømathandel og en viktig temperaturmåler på hva profesjonelle kjøpere etterspør.

Didier Desert mener at prisen trumfer det meste når det kommer til valg av sjømat, men ser også at lettvinthet og bærekraft er viktig for kundene.

GIRA presenterte ferske funn blant franske restaurantaktører. Hele 84 prosent bruker sjømat jevnlig, og både hvitfisk og laks er godt etablert på menyene. Samtidig er budskapet tydelig: drift og økonomi styrer valgene.

Pris er det viktigste kriteriet når restaurantene kjøper sjømat, fulgt av jevn kvalitet, enkel håndtering og minst mulig svinn.

Opprinnelse og bærekraft betyr en del, men kommer ofte etter hensyn til svinn og lønnsomhet.

-Dette gir et klart signal til leverandører: Ferdige løsninger, forutsigbar leveranse og produkter som reduserer svinn og tidsbruk er viktig for å lykkes i foodservice-markedet, sier sjømatutsendingen.

Prisen er også det som i høy grad styrer forbrukernes valg i butikkene.

-Selv på La Grande Épicerie i Paris har kundene begynt å heve på øyenbrynene når røkelaksen koster over 300 euro per kilo.

La Grande Épicerie er en over hundre år gammel delikatessebutikk for parisere med ekstra tykk lommebok.

Spiser annerledes – også ute

Også måten franskmenn spiser sjømat ute på er i endring. Circana og GIRA viste at restaurantmarkedet er under press, samtidig som etterspørselen etter ferdigmat og rimeligere løsninger vokser.

Fullservice-restauranter taper besøk, og dyre retter velges oftere bort. Fisk, som ofte er blant de mer kostbare alternativene på menyen, rammes særlig. Samtidig vokser sjømat i andre deler av utemarkedet.

Kantiner på jobb og universitet har blitt en av de viktigste arenaene for fiskekonsum i Frankrike. De står nå for over halvparten av fiskeserveringene utenfor hjemmet, og det er kantinene som i stor grad bidrar til veksten i sjømatkonsum. Også «ready-to-eat»-løsninger i dagligvare og butikker – ferdige måltider som sushi, poke og andre fiskeretter – øker.

For norske eksportører betyr dette at veksten ikke nødvendigvis skjer gjennom de klassiske restaurantene, men i mer hverdagsnære og billigere kanaler.

Laksen i særklasse

Selv i et marked preget av prisvekst og usikkerhet, står laksen i særklasse.

Laks er i dag blant de fem mest brukte proteinkildene i Frankrike, viser en undersøkelse fra Ipsos.

Landet er Europas nest største konsummarked for laks, og hele 7 av 10 franskmenn spiser den populære fisken minst én gang i måneden. Det utgjør i snitt 2,7 kilo laks per person i året. Samtidig består 2 av 3 franske laksemåltider av laks fra Norge.

Lakseloin slår i tillegg både oksefilet, kamskjell og foie gras (gåselever) når det gjelder hvilket kvalitetsprotein franskmennene er mest villige til å betale litt ekstra for.

Ifølge lakseanalytiker Paul Aandahl økte det franske konsumet av norsk laks med ca. 3 % i fjor, og ligger nå på rundt 130 000 tonn. Til sammenlikning er totalmarkedet for laks i Frankrike på 188 000 tonn.

Hvitfiskens fremtid

Frankrike er verdens største marked for fersk torsk og sei. Men rekordlave kvoter og dårlig seifangst har gitt et signifikant fall i det franske konsumet av norsk hvitfisk.

-Vi må likevel holde markedet varmt i påvente av en bedring, sa Morten Hyldborg Jensen i Nordic Group fra scenen i Paris.

I sitt innlegg pekte Jensen på fem hovedkrefter som han mener vil prege hvitfiskforsyningene i årene som kommer:

•Biologi og miljø (som havtemperaturer og klimaendringer)

•Geopolitikk (rask endring av handelsstrømmer og tilgang på råstoff)

•Inflasjon og prispress

•Produktutvikling og markedsføring (i takt med at forbrukerne etterspør lettlagde produkter, tydeligere opprinnelse og bedre sporbarhet)

•Oppdrett av hvitfisk (som et viktig supplement til villfisk)

Veien videre for norsk sjømat

Samlet ga innleggene på Paris Seafood Seminar et helhetlig bilde av et marked i endring – fra forbrukernes krav om rimelige, lettlagde produkter og tydelig dokumentasjon, til næringens egne begrensninger knyttet til biologi, produksjon og bærekraft.

-Ved å samle innsikt fra hele verdikjeden var målet med seminaret å skape en felles forståelse for hvor markedet er på vei, sier Sigrid Louise Philippart.

Hun understreker at Frankrike er et attraktivt marked, med mange muligheter for norsk sjømatnæring. For å lykkes best mulig frem mot 2030 er det viktig å lytte til forbrukernes ønsker, dokumentere produksjon og bærekraft og samtidig ta hensyn til fiskens og naturens tålegrenser.

Trykk på denne lenken Paris Seafood Seminar 2026 for å se hele seminaret i opptak.