Norge eksporterte sjømat for 15,5 milliarder kroner i mars. Det er en økning på 522 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Den norske sjømateksporten klarte seg godt i mars, til tross for krig i Midtøsten, en styrket norsk krone og et fortsatt fall i eksporten til USA. Det skyldes i stor grad økte laksevolum, økte priser for flere arter som laks, torsk, makrell og sei, samt ytterligere vekst til Kina, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 43,8 milliarder kroner. Det er en nedgang på 449 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
Krevende logistikk på grunn av krigen i Midtøsten
De største markedene for norsk sjømateksport i mars var Polen, Kina og USA.
Kina hadde størst verdivekst i mars, med en økning i eksportverdi på 552 millioner kroner, eller 68 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Totalt eksporterte Norge sjømat til Kina for 1,4 milliarder kroner i mars.
- Krigen i Midtøsten har vært spesielt krevende for lakseeksportørene på grunn av økte drivstoffkostnader og endrede flyfraktruter. Når eksportverdien likevel økte i mars, viser det ikke bare hvor tilpasningsdyktig laksenæringen er, men også at det er en generell høy etterspørsel etter norsk laks i det asiatiske markedet, forklarer Chramer.
Veksten til Asia kompenserer for USA-nedgangen
Slik var regionfordelingen for norsk sjømateksport i mars målt i verdi (endringer fra mars 2025 i parentes):
- Europa: 63 prosent (uendret)
- Asia: 23 prosent (+5 prosentpoeng)
- USA: 9 prosent (-4 prosentpoeng)
- Det er den økte eksporten av laks til Kina som forklarer det meste av veksten til Asia, men også viktige markeder som Sør-Korea, Thailand og Taiwan hadde en solid økning i eksportverdien i mars, sier Chramer.
For tredje måned på rad falt den norske sjømateksporten til USA med over 500 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. Dette rammer spesielt fileteksporten av laks. Selv med økt eksport av laksefilet til en rekke andre markeder, falt totaleksporten av både fersk og fryst filet i mars.
- Hovedårsaken til nedgangen til USA er økte tollsatser og en svakere dollar målt mot norske kroner. Den sterke veksten til Kina har imidlertid i stor grad kompensert for verdifallet til USA samlet sett, sier Christian Chramer.
Negativ valutaeffekt
Den norske kronen har styrket seg nesten 10 prosent mot amerikansk dollar og 3 prosent mot euro sammenlignet med mars i fjor.
- Kronestyrkelsen trekker ned eksportverdien målt i norske kroner. Veksten i eksportverdien skyldes prisvekst på de fleste arter, samt økte eksportvolum for arter som laks, hyse, snøkrabbe og sild, forklarer Chramer.
Høye torskepriser skaper usikkerhet
Konsekvensene av lave torskekvoter fortsatte også i mars. Landinger av torsk i første kvartal er mer enn halvert siden 2022 og er på det laveste nivået på denne siden av årtusenskiftet.
- Samtidig skaper høye priser usikkerhet om de økte råstoffkostnadene kan overføres videre i verdikjeden for bearbeidede produkter. Utviklingen får konsekvenser for eksporten av alle torskeprodukter og bidrar til at årets sesong kan bli en kamp om å overleve for mange i landindustrien, understreker Christian Chramer.
Sterk måned for laks
- Norge eksporterte 106 000 tonn laks til en verdi av 10,5 milliarder kroner i mars
- Verdien økte med 622 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Det er en vekst i volum på 4 prosent
Etter en måned med krig i Midtøsten, har eksporten av laks til denne regionen gått betydelig tilbake.
- I starten av krigen var volumene satt ekstra kraftig tilbake, men i den siste uken i mars var eksporten til land som Saudi-Arabia og Israel på et tilnærmet normalt nivå, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Økt etterspørsel etter fersk norsk laks i Asia
I mars gikk eksportvolumet av fersk hel laks til Saudi-Arabia tilbake med 13 prosent, til De forente arabiske emirater med 33 prosent og Qatar med 85 prosent.
- Eksporten til Israel, som kjøper mye laksefilet fra Norge, har samlet sett gått tilbake med 13 prosent i volum sammenlignet med samme måned i fjor, forklarer Aandahl.
Samtidig har eksportvolumet økt til andre land i Asia.
Eksporten av fersk hel laks til Kina økte med 61 prosent i volum, men også Thailand (+37 prosent), Sør-Korea (+24 prosent) og Taiwan (+53 prosent) kan vise til sterk volumvekst i mars sammenlignet med samme måned i fjor.
- Det er den sterke veksten i etterspørselen etter fersk norsk laks som er driveren til volumveksten. Det er verdt å merke seg at veksten skjer til tross for at det har vært en prisøkning, sier Aandahl.
Nedgang for ørret
- Norge eksporterte 5 100 tonn ørret til en verdi av 512 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 33 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 15 prosent
Stort volumfall for fersk torsk
- Norge eksporterte 4 000 tonn fersk torsk til en verdi av 404 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 49 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 31 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i mars
Landingene av fersk torsk falt med 19 prosent i mars sammenlignet med samme måned i fjor.
Dermed ble det også en kraftig nedgang i eksporten av fersk villtorsk, som falt med 27 prosent, til totalt 2 896 tonn.
- Dette er det laveste eksportvolumet av fersk villtorsk i en mars måned siden 2009, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
For fersk oppdrettstorsk falt eksportvolumet til 1 127 tonn i mars, noe som er en nedgang på 41 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Tidenes høyeste eksportpris på fersk hel villtorsk
Eksportprisen på 105 kroner per kg for fersk hel villtorsk er den høyeste noensinne registrert i en enkeltmåned. Det er hele 31 prosent høyere enn i mars i fjor.
- Prisveksten er et resultat av lavere kvoter og høy etterspørsel. Landindustrien i Norge konkurrerer med fersk-markedene utenlands om råstoff for produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk. Med en kraftig nedgang i tilførsel av fersk torsk også i år, er konkurransen større enn på svært lenge, sier Brækkan.
Nedgang for kvalitetsmerket skrei
- Norge eksporterte 497 tonn skrei til en verdi av 54 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 21 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 44 prosent
- Danmark, Sverige og Spania var de største markedene for skrei i mars
Den store nedgangen i eksportvolumet av kvalitetsmerket skrei er ikke overraskende.
- Med allerede rekordhøye priser på ikke-kvalitetsmerket fersk torsk, er det nok mange konsumenter som ikke er villige til å betale enda mer for kvalitetsmerket skrei, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Spania er fortsatt vårt største konsummarked for kvalitetsmerket skrei, men også til Spania faller volumet kraftig.
- En framtidig vekst i konsum og eksport av kvalitetsmerket skrei vil nok avhenge av økte kvoter, forklarer Brækkan.
Krevende måned for fryst torsk
- Norge eksporterte 2 200 tonn fryst torsk til en verdi av 237 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 57 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 33 prosent
- Storbritannia, Frankrike og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i mars
En nedgang i landinger av fryst torsk drar ned eksportvolumet.
Selv om Storbritannia var det største markedet i mars, var det en nedgang i eksportverdien på hele 59 prosent til Storbritannia, til 55 millioner kroner.
Eksportvolumet endte på 449 tonn, noe som er 68 prosent lavere enn mars i fjor.
- Både fryst hel torsk og fryst filet hadde en kraftig nedgang i eksportvolumet til Storbritannia siste måned, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Kina var største vekstmarked
Kina hadde størst verdivekst i mars, med en økning i eksportverdi på 21 millioner kroner, eller 164 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Kina endte på 562 tonn, noe som er 147 prosent høyere enn i mars i fjor.
- Eksporten til Kina i første kvartal er fremdeles betydelig lavere enn i fjor, og det er vanlig med store svingninger i enkeltmåneder for fryst torsk. Det er dermed for tidlig å konkludere om den sterke veksten til Kina vil fortsette, forklarer Brækkan.
Verdivekst for klippfisk
- Norge eksporterte 4 800 tonn klippfisk til en verdi av 487 millioner kroner i mars
- Verdien økte med 68 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 12 prosent
- Portugal, Den dominikanske republikk og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i mars
For klippfisk av sei falt eksportvolumet med 18 prosent, til 2 862 tonn, mens eksportverdien økte med 7 prosent, til 199 millioner kroner.
For klippfisk av torsk økte eksportvolumet med 1 prosent, til 1 449 tonn, mens eksportverdien økte med 24 prosent, til 255 millioner kroner.
Portugal fortsetter å dominere
Portugal hadde størst verdivekst i mars, med en økning i eksportverdi på 45 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Portugal endte på 1 255 tonn, noe som er 1 prosent lavere enn mars i fjor.
- Portugal fortsetter å dominere som vår største marked for klippfisk av torsk. Lavere torskekvoter og økte priser har imidlertid bidratt til lavere konsum de siste årene. Selv om året har startet sterkt, med hele 16 prosent volumøkning på eksporten av klippfisk av torsk til Portugal i første kvartal, er det stor spenning rundt utviklingen framover, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Lave fangstvolum gir økte kostnader for produsentene
Den kraftige økningen i landingspriser gir høyere innkjøpskostnader for produsenter av både klippfisk og andre torskeprodukter.
- Et av årets store spenningsmomenter er hvordan dette vil slå ut i markedene, forklarer Brækkan.
Også for klippfisk av sei er det en betydelig nedgang i tilgjengelig råstoff.
- Lave fangstvolum og høy etterspørsel i utlandet har løftet landingsprisene på sei, noe som øker innkjøpskostnadene for klippfiskprodusentene. Vi ser også økt konkurranse i flere markeder fra kinesiskprodusert klippfisk av alaska pollock, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Nedgang i volum og verdi for saltfisk
- Norge eksporterte 1 400 tonn saltfisk til en verdi av 179 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 182 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 52 prosent
- Portugal, Hellas og Spania var de største markedene for saltfisk i mars
Også for saltfisken drar lavere torskekvoter ned eksportvolumet. 69 prosent av eksportvolumet av saltfisk i mars er torsk, mens lange og brosme utgjør henholdsvis 14 og 8 prosent av volumet.
Eksportvolumet til vårt største saltfiskmarked Portugal falt 59 prosent i mars, til 911 tonn, mens eksportverdien falt 55 prosent til 133 millioner kroner.
Svak mars for tørrfisk
- Norge eksporterte 250 tonn tørrfisk til en verdi av 67 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 32 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 21 prosent
- Italia, Nigeria og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i mars
For tørrfisk av torsk, som er den soleklart største arten av tørrfisk, falt eksportvolumet hele 50 prosent, til 138 tonn.
Eksportverdien for tørrfisk av torsk endte på 57 millioner kroner, 40 prosent lavere enn i mars i fjor.
Solid sildeeksport
- Norge eksporterte 27 600 tonn sild til en verdi av 459 millioner kroner i mars
- Verdien økte med 77 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Det er en vekst i volum på 39 prosent
- Det gode vinterfiske og kvoteøkningen på norsk vårgytende sild (NVG) gir nå utslag på eksporten, med økte volum og prisfall, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Volumene av NVG-sild som ble landet i Norge i januar og februar i år var 64 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
- Dersom vi ser hele sesongen under ett, altså tilbake til oktober, er økningen på 15 prosent, forklarer Johnsen.
Historisk høye priser
Det har aldri blitt eksportert sild til en høyere verdi i en mars måned i enn i år. Den forrige rekorden var på 427 millioner kroner og stammer fra 2024.
Egypt fortsetter å dominere som mottakerland av hel fryst sild (5 300 tonn til en verdi av 69 millioner), og blir etterfulgt av to andre afrikanske land, Marokko og Nigeria.
- Nigeria er et velkjent destinasjonsland for norsk sild når prisen er riktig, mens Marokko er en nykommer, forklarer Jan Eirik Johnsen.
- Med 1 600 tonn i mars er det allerede satt ny eksportrekord av sild til Marokko, sier Jan Eirik Johnsen.
Lite tilgjengelig makrell påvirket eksporten
- Norge eksporterte 7 200 tonn makrell til en verdi av 370 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 61 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 45 prosent
Makrelleksporten preges av lite tilgengelig makrell. For 25/26-sesongen, som strakte seg fra august til og med januar, ble det landet 183 000 tonn makrell i Norge. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med foregående sesong.
- Makrellen opplevde en historisk prisøkning frem til november i fjor, men siden desember har prisene på hel fryst makrell, som står for det aller meste av eksporten, vist en svak negativ trend, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Høye priser gir bekymring i Sør-Korea
Sør-Korea er for tiden det dominerende markedet og har hittil i år mottatt mer enn dobbelt så mye norsk makrell som nummer to på listen, Vietnam.
- Norsk makrell har en særlig sterk posisjon i det koreanske markedet, men også her kommer det bekymringssignaler knyttet til prisene, som har økt mye og raskt, sier Johnsen.
Hittil i år har det blitt eksportert mer sild enn makrell direkte fra Norge til Japan. Det har aldri skjedd før.
- Det skyldes hovedsakelig fallet i makrelleksporten, men også fordi sildeeksporten er økende. Det er en stigende interesse for norsk sild i Japan. På grunn av lite tilgjengelig makrell og høye priser, er det mange aktører som ser etter et rimelig og godt alternativ i sjømatkategorien, og det merkes for norsk sild, sier Norges sjømatråds utsending til Japan, Johan Kvalheim.
Stort fall for kongekrabbe
- Norge eksporterte 82 tonn kongekrabbe til en verdi av 54 millioner kroner i mars
- Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Volumet falt med 48 prosent
- USA, Italia og Canada var de største markedene for kongekrabbe i mars
- Eksportnedgangen på kongekrabbe i mars må sees i sammenheng med lavere kvote, fredningsperiode i fisket og begrenset tilgjengelighet på råstoff i mars, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Av eksporten i mars var 56 tonn fryst kongekrabbe, hovedsakelig til USA, mens 26 tonn ble eksportert levende, også her med USA som største marked, etterfulgt av Italia.
Historisk høye priser til USA
- Eksportprisen på fryst kongekrabbe til USA var på et historisk høyt nivå i mars. Målt i norske kroner er det kun desember 2025 som har hatt en høyere registrert eksportpris. Dette indikerer at en større andel stor kongekrabbe ble eksportert ut i mars, forklarer Josefine Voraa.
Eksporten av levende kongekrabbe i mars var den laveste siden 2015. Begrenset tilgjengelighet som følge av lavere kvoter og fredningsperioden bidrar til lavere eksportvolum.
- Prisen på levende kongekrabbe holder seg på et høyt nivå, til tross for styrket norsk krone, sier Voraa.
Volumvekst for snøkrabbe
- Norge eksporterte 2 200 tonn snøkrabbe til en verdi av 403 millioner kroner i mars
- Verdien økte med 11 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Det er en vekst i volum på 35 prosent
- USA, Canada og Nederland var de største markedene for snøkrabbe i mars måned
Verdiveksten i mars var i hovedsak volumdrevet. Eksportprisene målt i norske kroner var 24 prosent lavere enn i fjor, mens prisnedgangen målt i amerikansk dollar var 16 prosent, som følge av en styrket norsk krone mot dollar.
- Sammenliknet med fjoråret fremstår markedet i større grad normalisert, med høyere tilgjengelighet og mindre prispress enn i et svært spesielt 2025 med mye tollusikkerhet i USA, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
God start på fisket i år
Mars ble en rekordmåned målt i både eksportvolumet og verdi for snøkrabbe, med USA som klart største destinasjon med et eksportvolum på 1 461 tonn.
- Canada fortsetter også å være et viktig marked for norsk snøkrabbe. I tillegg gikk det betydelig volum til Nederland og til bearbeidingsmarkedene Vietnam og Indonesia, forklarer Voraa.
Den sterke eksportutviklingen i mars må sees i sammenheng med en god start på fisket i år, med økte landinger både i januar og februar.
- Samlet sett er landingene av snøkrabbe hittil i år om lag 10 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Samtidig har en større andel blitt landet levende, noe som har bidratt til økt produksjon på land og påvirket eksportens sammensetning, sier Josefine Voraa.
Vekst i volum og verdi for reker
- Norge eksporterte 2 000 tonn reker til en verdi av 190 millioner kroner i mars
- Verdien økte med 59 millioner kroner, eller 45 prosent, sammenlignet med mars i fjor
- Det er en vekst i volum på 8 prosent
Eksportutviklingen i mars må sees i sammenheng med at rekesesongen nå er i gang, med økte landinger i februar og mars og bedre råstofftilgang.
- Etter en svak start på året tok eksporten av fryste reker seg betydelig opp i mars, med økte volumer og sterk verdivekst for både fryste, kokte skallreker og fryste rå reker, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Eksporten av fryste rå reker hadde den største volumveksten i mars, med en økning på 648 prosent til 535 tonn. Eksportverdien økte samtidig med 372 prosent, tilsvarende 30 millioner kroner. Kina var klart største marked og sto for mesteparten av volumveksten.
Fryste, kokte skallreker bidro mest til verdiveksten
For fryste, kokte skallreker økte eksportvolumet svakt til 848 tonn, mens eksportverdien økte kraftig, til 76 millioner kroner, noe som er en vekst på 114 prosent fra i fjor.
- Dette var produktet som bidro mest til verdiveksten i mars. Island og Danmark var de største mottakerne, etterfulgt av Kina, sier Voraa.
Eksporten av fryste, pillede reker gikk derimot tilbake i mars som følge av mindre tilgjengelige volumer for eksport etter en svakere fangstsesong i 2025.
- Til tross for en prisøkning på 19 prosent, falt eksportverdien som følge av et volumfall på 41 prosent. Sverige, Storbritannia og Finland var de største markedene, men alle tre hadde lavere import enn i fjor, forteller Josefine Voraa.
.
