Norge eksporterte sjømat for 14,8 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 416 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Lavere laksepris, en svekket amerikansk dollar, reduserte kvoter for flere villfiskarter og tøffere konkurranse i viktige markeder gjør at den norske sjømateksporten falt i januar, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

I januar i fjor var USA vårt største enkeltmarked. Ett år senere er eksportverdien redusert med 37 prosent, og landet er passert av Polen, Nederland og Kina på oversikten over Norges største enkeltmarkeder.

Krevende handelssituasjon

- Høye og uforutsigbare tollsatser og en svakere dollar har skapt stor usikkerhet og utfordringer i USA, som fortsatt er vårt største filetmarked for både laks og ørret. Den krevende handelssituasjonen er noe vi ser følgene av nå, forklarer Christian Chramer.

Se flere nøkkeltall her!

Viktigheten av USA som filetmarked har allerede fått konsekvenser for den norske filetindustrien. Etter en vekst i eksportvolum på 8 prosent for filet av laks og ørret i fjor, falt eksporten hele 9 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

- Dette gir følger for større deler av sjømatnæringen. Usikkerheten favner bredt, og den globale sjømathandelen er så tett sammenvevd at dette får betydning på tvers av flere arter og markeder, sier Chramer.

Norges 10 største markeder

Her er de 10 største markedene i januar målt i verdi (endringer sammenlignet med januar i fjor i parentes):

  1. Polen: 1,9 milliarder kroner (+55%)
  2. Kina: 1,2 milliarder kroner (+8%)
  3. Nederland: 943 millioner kroner (+8%)
  4. USA: 937 millioner kroner (-37%)
  5. Frankrike: 913 millioner kroner (+1%)
  6. Storbritannia: 849 millioner kroner (+2%)
  7. Spania: 820 millioner kroner (-4%)
  8. Danmark: 733 millioner kroner (-11%)
  9. Italia: 635 millioner kroner (-19%)
  10. Sør-Korea: 432 millioner kroner (-21%)

- For aller første gang passerte eksportverdien for laks til Kina en milliard kroner i en enkeltmåned, så den sterke etterspørselen demper noen av konsekvensene av nedgangen til USA, sier Chramer.

Europa øker sin markedsandel

I januar økte det europeiske markedet sin andel av den totale norske sjømateksporten fra 62 prosent til 66 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

- Det er spesielt veksten til Polen som utmerket seg i januar. Dette er tradisjonelt et videreforedlingsmarked, men nå spiser de også stadig mer laks selv, forklarer Chramer.

Den norske kronen har styrket seg vesentlig mot amerikanske dollar og flere viktige asiatiske valutaer i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

- Det bidro til å dempe eksportverdien målt i norske kroner. En styrket krone gjør norsk sjømat dyrere blant annet i USA og Japan, sier Chramer.

Kvotereduksjoner påvirker priser og eksportvolum

For flere av de villfangede artene er kvotene ytterligere redusert i år. Eksporten i januar var derfor preget av høye priser og volumnedgang for blant annet makrell, sei og reker.

- For makrell må vi helt tilbake til 1990 for å finne et lavere eksportvolum, og det merkes nå i hele verdikjeden. Kampen om råstoffet har aldri vært hardere, noe som er krevende for landindustrien, forklarer Christian Chramer.

Verdifall for laks

  • Norge eksporterte 112 092 tonn laks til en verdi av 10,4 milliarder kroner i januar
  • Verdien falt med 133 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 20 prosent
  • Polen, Kina og Frankrike var de største markedene for laks i januar

Polen hadde størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 424 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 17 071 tonn, noe som er 71 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Store endringer i vareflyten

- Eksportvolumet for laks økt betydelig i januar, med store endringer i vareflyten til ulike markeder. Vi må tilbake til 2021 for å se tilsvarende endringer, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Gunstige produksjonsforhold har gitt større volum, mens usikkerhet i verdenshandelen og en svak dollar har dreid eksporten fra USA til Asia, spesielt Kina, og Polen, som er det største EU-markedet for foredling av norsk laks.

Nedgang i eksporten av fersk filet

- USA er fortsatt Norges viktigste marked for filet, men på grunn av toll og en svekket dollar har eksporten av fersk filet til USA gått ned med 37 prosent, forklarer Aandahl.

For fryst filet er nedgangen på 22 prosent til USA, mens eksporten totalt har gått ned med 6 prosent.

- Redusert markedsadgang er en sterk medvirkende årsak til at andelen av laks som eksporteres som bearbeidet vare har hatt en nedgang fra 26 prosent i januar i fjor til 20 prosent i år, forklarer Paul T. Aandahl.

Sterk vekst til Kina

Kina var Norges nest største vekstmarked i januar, målt i volum og verdi. Kun Polen var større.

Totalt ble det eksportert 10 997 tonn lakseprodukter til Kina, til en verdi av en milliard kroner. Volumet økte 86 prosent, mens verdien økte med 34 prosent.

- De to siste ukene har vært spesielt sterke. Prisene på norsk laks har i januar vært betydelig lavere sammenlignet med samme måned i fjor, så vi kan dermed forvente at vi har tatt markedsandeler, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Kinesisk nyttår gir optimisme

Eksportveksten må sees i sammenheng med kinesisk nyttår, som er en sterk sesong for laksekonsumet i Kina både i forkant og under feiringen.

- Mange produsenter markedsfører nå gavepakker med laks. I år er kinesisk nyttårsaften 16. februar, tre uker senere enn i fjor, og det er offisielle fridager fra 15. februar til 23. februar. Dermed kan vi forvente et fortsatt sterkt marked i de neste ukene, sier Bjørgo.

Svekket markedsadgang påvirker USA-eksporten

Lakseeksporten til USA i januar falt med 415 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Tolleffekten har nå fått en tydelig innvirkning på norsk lakseeksport. Etter en moderat nedgang på 1 prosent i fjerde kvartal 2025, var det et volumfall på 29 prosent i januar. Det viser at markedsadgangen er betydelig svekket og at norske eksportører møter hardere konkurranse fra land som ikke har 15 prosent toll, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Karine Rød Haraldsson.

Nedgang i volum og verdi for ørret

  • Norge eksporterte 5 942 tonn ørret til en verdi av 560 millioner kroner i januar
  • Verdien falt med 121 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 16 prosent
  • Polen, Thailand og USA var de største markedene for ørret i januar

Polen hadde størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 98 millioner kroner, eller 220 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 1 660 tonn, noe som er 202 prosent høyere enn samme måned i fjor

God januar for fersk torsk

  • Norge eksporterte 3 380 tonn fersk torsk til en verdi av 316 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 53 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 3 prosent
  • Danmark, Nederland og Polen var de største markedene for fersk torsk i januar

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet med 8 prosent, til 1 436 tonn, mens eksportverdien økte 18 prosent, til 109 millioner kroner.

Oppdrettstorsken utgjorde 34 prosent av eksportverdien av fersk torsk i januar.

- Rekordhøye priser

- Landingene av fersk torsk økte betydelig sammenlignet med januar i fjor. Dette ga imidlertid ikke utslag på eksportvolumet for fersk villtorsk, som endte uendret fra 2025, på 1 900 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportverdien for fersk villtorsk økte med 21 prosent, til 208 millioner kroner.

- Med de laveste torskekvotene siden 1991 har fersk villtorsk blitt et stadig mer eksklusivt produkt, og inngangen til årets skreisesong preges av rekordhøye priser. Det kan bli utfordrende å få igjen ute i et sensitivt ferskmarked, mener Brækkan.

Solid start på skreisesongen

  • Norge eksporterte 496 tonn kvalitetsmerket skrei til en verdi av 56 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 11 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 19 prosent
  • Danmark, Spania og Færøyene var de største markedene for skrei i januar

Etter et betydelig volumfall i fjor starter årets sesong for kvalitetsmerket skrei med solid volumvekst, og det er vårt største konsummarked Spania som leder an med størst vekst.

Det ble eksportert 71 tonn kvalitetsmerket skrei til Spania i januar, noe som er mer enn en tredobling fra i fjor.

Er konsumentene villige til å betale ekstra for skreimerket?

- Mye av eksportvolumet til transittmarkedet Danmark havner nok også i Spania til slutt. Utviklingen de neste månedene vil bære preg av de lave torskekvotene. Spørsmålet blir om konsumentene er villige til å betale ekstra for skreimerket når torskepriser allerede er rekordhøye, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Det er rekordhøy pris på kvalitetsmerket skrei, med 113 kroner per kg, 11 kroner høyere enn for fersk hel villtorsk uten skreimerket.

Eksportprisen er 5 kroner høyere enn i forrige rekordmåned, som var i januar i fjor.

Nedgang for fryst torsk

  • Norge eksporterte 2 541 tonn fryst torsk til en verdi av 274 millioner kroner i januar
  • Verdien falt med 20 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 30 prosent
  • Vietnam, Storbritannia og Kina var de største markedene for fryst torsk i januar

Landingene av fryst torsk falt i januar, noe som også vises i eksportstatistikken.

- Etter USAs toll-pause med Kina hadde vi forventet at eksportvolumet til Kina skulle ta seg opp i år, men det er Vietnam som peker seg ut med størst verdivekst i januar, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportverdien til Vietnam økte med 80 millioner kroner, eller 235 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Vietnam endte på 1 055 tonn, noe som er 141 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Vietnam er et bearbeidingsmarked for fryst torsk og re-eksporterer mesteparten av torsken som fryst filet til USA og Storbritannia.

Verdivekst for klippfisk

  • Norge eksporterte 6 643 tonn klippfisk til en verdi av 649 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 100 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 15 prosent
  • Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i januar

For klippfisk av sei falt eksportvolumet med 24 prosent, til 4 045 tonn, mens eksportverdien falt med 5 prosent, til 283 millioner kroner.

For klippfisk av torsk økte eksportvolumet med 63 prosent, til 1 585 tonn, mens eksportverdien økte med 77 prosent, til 284 millioner kroner.

- Brasil var det største markedet for klippfisk i januar. Det er vårt eneste store klippfiskmarked hvor vi eksporterer ulike arter av klippfisk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Størst økning til Portugal

Seien dominerte med 1 700 tonn av et totalt eksportvolum på 2 750 tonn, mens torsken var den eneste arten som hadde volumvekst til Brasil.

Eksportvolumet av torsk økte med 3 prosent, til 312 tonn, i januar.

Eksportverdien for all klippfisk til Brasil endte på 254 millioner kroner i januar, noe som er en nedgang på 11 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Portugal hadde størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 112 millioner kroner, eller 176 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 1 011 tonn, noe som er 137 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

- Vi må tilbake til 2023 for å finne et tilsvarende volum til Portugal i en januar måned, forklarer Brækkan.

Skjerpet konkurranse fra Kina

Lavere torskekvoter og et krevende fiske etter sei reduserer tilgangen til råstoff i Norge.

- Dette vil prege årets sesong. Selv om økte priser kan kompensere for noe av volumfallet, skaper det også utfordringer i markedene. Prisvekst på norsk klippfisk gjør andre alternativer mer attraktive, og vi ser eksempelvis at det var økte eksportvolum av saltede og tørkede produkter fra Kina til Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk i fjor, sier Brækkan.

Sterk måned for saltfisk

  • Norge eksporterte 1 265 tonn saltfisk til en verdi av 144 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 78 millioner kroner, eller 119 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 41 prosent
  • Portugal, Hellas og Tunisia var de største markedene for saltfisk i januar

- Januar har vanligvis lave eksportvolum, men høyere landinger av fersk torsk på slutten av fjoråret kan ha gitt økt produksjon av saltfisk av torsk de siste månedene. Det kan muligens forklare økningen i eksportvolumet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal var markedet med størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 69 millioner kroner, eller 229 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 723 tonn, noe som er 122 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Volumnedgang for tørrfisk

  • Norge eksporterte 307 tonn tørrfisk til en verdi av 114 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 1 million kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en nedgang i volum på 12 prosent
  • Italia, Kroatia og Canada var de største markedene for tørrfisk i januar

Eksportvolumet for tørrfisk av torsk falt med 19 prosent, til 256 tonn, mens eksportverdien for tørrfisk av torsk var uendret på 110 millioner kroner.

Italia er som vanlig vårt soleklart største marked for tørrfisk av torsk.

Eksportvolumet til Italia falt med 20 prosent i januar, til 211 tonn, mens eksportverdien falt med 1 prosent, til 93 millioner kroner.

- De siste årene har eksporten av tørrfisk falt i takt med lavere torskekvoter, og utviklingen fremover vil nok også preges av kvotereduksjonen, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Solid start på året for sild

  • Norge eksporterte 27 255 tonn sild til en verdi av 574 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 140 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 31 prosent
  • Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i januar

Januar ble en kjempesterk fangstmåned for sild.

- Med 33 prosent høyere kvote sammenlignet med fjoråret og et svært godt fiske, ble det landet 121 000 tonn i januar. Vi må tilbake til 2012 for å finne høyere landingstall. Det gir god fart i eksporten, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Norsk vårgytende sild er lyspunktet i en krevende tid

Det er stabil og god etterspørsel etter de største filetproduktene som holder en stabil pris i euro selv om volumene øker. Polen og Litauen er de største markedene.

- For hel fryst sild var det også en solid volumvekst, med Egypt og Nigeria som de største markedene. Egypt har lenge vært et stort og viktig marked for hel fryst sild, mens Nigeria kommer inn når det er små sild til lave priser tilgjengelig, forklarer Johnsen.

- Det er godt å se at både sildefangstene og eksporten er på et godt nivå. For pelagisk næring er det krevende tider med kraftig kvotenedgang på flere arter. Norsk vårgytende sild (NVG) er lyspunktet, og da er det bra at det klaffer med fiskeriet, sier Jan Eirik Johnsen.

Kraftig fall i eksporten av makrell

  • Norge eksporterte 9 086 tonn makrell til en verdi av 478 millioner kroner i januar
  • Verdien falt med 280 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 63 prosent
  • Sør-Korea, Kina og USA var de største markedene for makrell i januar

Makrellkvoten er satt ned med hele 53 prosent sammenlignet med fjoråret, noe som vil prege både fangst og eksport i år.

- I tillegg har Storbritannia innført krav om at egne båter skal lande minst 70 prosent av makrellfangstene i eget land. Det vil frata den norske industrien mulighetene til å konkurrere om råstoffet og vil påvirke eksporten fra Norge ytterligere, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Laveste volum på 36 år

I januar ble det kun landet 7 500 tonn makrell i Norge.

- Vi må langt tilbake for å finne så lavt tall. Eksporten på 9 000 tonn for januar måned er også på et historisk lavt nivå. Vi må tilbake til 1990 for å finne et lavere eksportvolum i januar måned, forklarer Johnsen.

Prisbildet er fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med januar i 2025, er prisen på hel fryst makrell under 600 gram hele 65 prosent høyere. Samtidig falt prisen noe fra desember.

Forventer et betydelig konsumfall

- 2026 blir et svært uvanlig år for makrellen. Tilførselen globalt er ikke tilstrekkelig til å møte etterspørselen, og prisene har dermed økt kraftig. Effekten av denne prisveksten er ikke tatt fullt ut i markedene mot konsument ennå, men dette vil gi et betydelig konsumfall, sier Jan Eirik Johnsen.

- For industrien i Norge og den lokale verdikjeden er dette en krevende situasjon, og det er vanskelig å si hva de kortsiktige og langsiktige effektene blir. Norsk makrell står godt i flere markeder, men det nye prisnivået vil bidra til at makrellen konkurrerer med andre arter enn tidligere, sier Jan Eirik Johnsen.

Krevende måned for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 47 tonn kongekrabbe til en verdi av 28 millioner kroner i januar
  • Verdien falt med 97 millioner kroner, eller 77 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 71 prosent
  • USA, Storbritannia og Tyskland var de største markedene for kongekrabbe i januar

Eksporten av kongekrabbe startet svakt i 2026, særlig for fryst vare.

I januar gikk det ut 6 tonn fryst kongekrabbe, noe som er en nedgang på 92 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportverdien falt fra 65 millioner kroner til 4 millioner kroner.

- USA, som dominerte eksporten av fryst i januar i fjor, tok nesten ingen mengder i år. Den reduserte kvoten gjør også at tilgjengelige volumer bygger seg opp saktere enn normalt og bidrar naturligvis til at eksporten er lavere i årets første måned, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Økt tilgang på Alaska-kongekrabbe

Tilbakegangen til USA henger også sammen med økt tilgang på Alaska kongekrabbe, nulltoll for amerikanske importører og økt politisk usikkerhet knyttet til varsler om mulige tolløkninger på norsk sjømat.

Levende kongekrabbe sto for hovedvolumet i januar med 41 tonn, ned 56 prosent fra i fjor, og en verdi på 24 millioner kroner.

Prisene falt fra 637 til 587 kroner per kilo i norske kroner, men økte fra 56 til 59 målt i dollar.

Sterk januar for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 507 tonn snøkrabbe til en verdi av 78 millioner kroner i januar
  • Verdien økte med 35 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Det er en vekst i volum på 140 prosent
  • USA, Nederland og Canada var de største markedene for snøkrabbe i januar

Eksporten av snøkrabbe hadde en sterk volumvekst i januar sammenliknet med samme måned i fjor.

- Økningen skyldes i stor grad at det var mer snøkrabbe tilgjengelig i år enn på samme tid i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Til tross for høyere volum falt prisene. Gjennomsnittsprisen på fryst snøkrabbe gikk ned fra 200 kroner per kilo til 153 kroner per kilo, en nedgang på 24 prosent i norske kroner og 13 prosent målt i dollar.

Innføring av toll demper etterspørselen

- Prisfallet henger sammen med at det i år er mer snøkrabbe på lager i USA enn på samme tid i fjor. I tillegg til har Norge nå 15 prosent toll, mot nulltoll i fjor. Det demper etterspørselen etter importerte varer og påvirker markedsfordelingen, forklarer Voraa.

Økt usikkerhet knyttet til toll var også med å prege eksporten ut av Norge i januar.

- Dette gjenspeiles i at 93 prosent av eksporten gikk til USA i januar i fjor, mens andelen i år er redusert til 38 prosent. Samtidig er en større andel av volumet gått til Nederland som er en hub for videreeksport enten til USA eller Asia, sier Josefine Voraa.

Nedgang i volum og verdi for reker

  • Norge eksporterte 436 tonn reker til en verdi av 49 millioner kroner i januar
  • Verdien falt med 68 millioner kroner, eller 58 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
  • Volumet falt med 74 prosent
  • Sverige, Storbritannia og Finland var de største markedene for reker i januar

Fangstsesongen på reker er ennå ikke fullt i gang, og det er mindre mengder fryst råstoff på lager enn på samme tid i fjor.

- Det gir en nedgang i eksportvolumene av reker i årets første måned sammenliknet med en sterk januar i fjor, forklarer ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Sterk tilbakegang for fryste produkter

Tilbakegangen er særlig tydelig for fryste produkter. Fryst rå og fryst kokt reke falt fra 684 tonn i januar i fjor til 14 tonn i år.

Fryste, pillede reker, som er den viktigste produktgruppen, falt 60 prosent i volum, til 364 tonn, mens verdien endte på 40 millioner kroner, en nedgang på 50 prosent. Samtidig økte prisen fra 88 kroner per kilo til 110 kroner per kilo, en vekst på 24 prosent.

- Flere produktgrupper viser samme mønster, med lave volum og økte priser. Det samlede prisnivået for norske rekeprodukter gikk opp med 62 prosent, noe som reflekterer en lavere tilgang og økte råstoffkostnader, sier Josefine Voraa.