India har de siste årene satset på handelsavtaler, og flere av disse gir bedre vilkår for sjømaten.

Siden 2022 har landet satt i kraft avtaler med Australia, EFTA og Storbritannia, og i januar 2026 ble forhandlingene med EU avsluttet. For sjømat betyr det at tollen på 33 prosent gradvis forsvinner for stadig flere leverandørland, men i ulikt tempo. Slik ser avtalene ut, sortert etter når de trådte i kraft:

  • Chile: (PSA, i kraft 2007, utvidet 16. mai 2017): Møter i dag 33 prosent på fersk laks og laksefilet, som ikke er inkludert i dagens avtale. Fryst hel laks og røkt laks har halv toll og møter 16,5 prosent (50% reduksjon av MFN). Partene forhandler i dag om en bredere avtale så bedre vilkår kan forventes å komme.
  • Australia: (ECTA, i kraft 29. desember 2022): 9 prosent i 2026, null i 2028 for laks og de fleste andre sjømatprodukter.
  • Norge og EFTA: (TEPA, i kraft 1. oktober 2025): 19,8 prosent på fersk laks og laksefilet i 2026, 13,2 i 2027 og null i 2029. Fryst hel laks, fersk filet av torsk og sei, makrellfilet og klippfisk av sei har allerede nulltoll.
  • Storbritannia: (CETA, i kraft 15. juli 2026): Har fått 0 prosent på det meste av sjømaten under tolltariffens kapittel 3 fra første dag, med unntak av  varmtvannsreker, og enkelte mer prosesserte under kapittel 16. Disse har fått 10 års nedtrapping. Opprinnelsesreglene krever at sjømat i kapittel 3 er fanget av britiske fartøy eller oppdrettet i Storbritannia, så norsk råstoff gir bare britisk opprinnelse når det bearbeides der til produkter i kapittel 16.
  • EU: (ferdigforhandlet 27. januar 2026, ikke i kraft): 33 prosent i dag.  Forhandlingene om frihandelsavtalen er avsluttet, og avtaleteksten med tilhørende vedlegg er publisert, men avtalen er ennå ikke formelt undertegnet eller trådt i kraft.  Når avtalen trer i kraft vil den gi varierende tollreduksjoner per produkt (både under nedtrapping og umiddelbare lettelser) som finnes i avtalens Appendix 2A2. Etter de publiserte opprinnelsesreglene må fiskeråstoff som hovedregel være fullt ut fremstilt i EU. Det betyr at råvarer fra sjømat må stamme fra EU. Norsk råstoff som bearbeides i EU vil derfor normalt ikke kvalifisere for preferansetoll. Unntakene omfatter blant annet røkt laks (HS 0305.41) og annen tørket fisk (HS 0305.59), hvor kravet er skifte av tollposisjon (CTH). Norsk laks som skifter tollposisjon ved røyking i EU kan dermed kvalifisere for EU-opprinnelse og nulltoll ved import til India når avtalen trer i kraft, forutsatt at øvrige opprinnelseskrav er oppfylt.

Canada har ingen avtale og betaler full sats på 33 prosent. 

For oversikt over nedtrappingsstasene tilknyttet TEPA- finnes de under sortert på utvalgte produkter.