Norsk sjømateksport til Italia

Italia er et viktig marked for norsk sjømat, og Norges sjømatråd representeres lokalt i Milano av vår utsending Tom-Jørgen Gangsø og vår markedsrådgiver Jennifer Mazzilli. Italienerne spiser 29,6 kg sjømat per person per år, som er åttende høyest i Europa.

Sjømaten konkurrerer med kjøtt som har et nesten 2,5 ganger høyere konsum enn sjømat. Tunfisk og laks er noen av de mest spiste artene hjemme hos italienerne, etterfulgt av havkaruss og havabbor. Italia er også Norges viktigste marked for tørrfisk.

Norsk lakseeksport til Italia

Italia har det siste tiåret blitt et av Norges mest betydningsfulle laksemarked, med en eksportverdi på 6,4 mrd NOK i 2024. Røkt laks er det mest kjøpte produktet som går til konsum i italienske hjem, tett etterfulgt av fersk laks.

Det totale markedet for atlantisk laks i Italia er på 144 tusen tonn, og Norges markedsandel var i 2024 på hele 91 prosent. Norsk laks er verdsatt for smak, enkelhet og helsefordeler. Når det gjelder forbrukernes kjennskap til opprinnelse, er det norske opphavet til røkelaksen godt kjent i Italia – men opprinnelsen til den norske laksen er mindre kjent i ferskvaredisken.

Italia har et av de største, men også mest fragmenterte restaurantmarkedene globalt. Laksen er en av de mest foretrukne artene i restaurantbransjen, som man kan se av det stigende antallet sushi- og poke-restauranter i markedet.

Norsk eksport av hvitfisk til Italia

Mens laksen drives av det moderne, har tørrfisken og saltfisken en viktig plass i det tradisjonelle. Det tilberedes ofte hjemme av den eldre generasjonen, eller spises på tradisjonelle italienske restauranter.

Italia er det største markedet for norsk tørrfisk og saltfisk, som de kaller "baccalà". Begge produktene sliter med nedadgående konsum. Dette skyldes blant annet en vridning mot annen type sjømat i markedet, høye priser og nye forbruksvaner blant konsumenter.

Totalmarkedet for konvensjonelle produkter i Italia er beregnet til 41 tusen tonn, der Norge har en markedsandel på 51 prosent, etterfulgt av Færøyene og Island. Færøyene er størst på saltfisk/klippfisk, mens Norge dominerer på tørrfisk med en 100 prosent markedsandel.

Siden begge produktkategoriene tradisjonelt har blitt ansett som rimelig og anvendelig mat, må man nå reposisjonere disse for å balansere prisen mot opplevd kvalitet og betalingsvillighet.

Mulighetene fremover ligger i produktutvikling, med flere produkter som er enkle å tilberede. Samtidig er det potensiale for å fremme tørrfisk og saltfisk i moderne salgskanaler i de større byene, for å treffe konsumentgrupper man i dag sliter med å rekruttere. 

Norges sjømateksport bygger på en modell som innebærer streng regulering, bærekraft og kvalitet. Dette er noe som opphavsmerking og markedsføring skal være med å fremme, og vil være viktig i arbeidet for å posisjonere norsk laks, tørrfisk og saltfisk som et godt valg for italienske forbrukere.

Markedsplaner for Italia