Nesten all laks Brasil importerer, kommer fra Chile. Med sitt aller første laksebudsjett vil Sjømatrådet hjelpe norske eksportører inn i markedet. Starten ble markert med et bransjetreff og norsk laks på menyen.
Brasilianerne spiser stadig mer laks, og bedre handelsvilkår gjør det lettere for norske eksportører å slippe til i markedet. Det er bakgrunnen for at Norges sjømatråd nå har fått et eget budsjett for å satse på laks i det søramerikanske landet.
I oktober inviterte derfor Sjømatrådet og Den norske ambassaden i Brasil til sitt første bransjetreff for lakseaktører. Treffet samlet norske eksportører og sentrale aktører i hele den brasilianske verdikjeden. På restauranten Kinoshita i São Paulo fikk gjestene et innblikk om utviklingen i det brasilianske laksemarkedet og smake norsk laks. Her kunne de også knytte nye kontakter og diskutere fremtidige samarbeidsmuligheter.
-Dette markerte et viktig steg i arbeidet med å øke kunnskapen om norsk laks og legge til rette for videre vekst i et marked med stort potensial, sier Randi Bolstad, som er Sjømatutsending i Brasil.
Brasil er et av verdens største forbrukermarkeder og et av Latin-Amerikas største markeder for importert laks: I 2025 importerte landet 118 000 tonn.
-Utfordringen er ikke å introdusere en ukjent fisk, men å gjøre norsk laks kjent for dem som kjøper inn og serverer den, forteller Bolstad.
Importen økte med 15 prosent
De første ni månedene i 2026 importerte Brasil rundt 98 000 tonn atlantisk laks. Det er 15 prosent mer enn i samme periode året før, viser Sjømatrådets rapport basert på brasiliansk importstatistikk.
Brasil importerer først og fremst fersk, hel laks, og Chile dominerer fullstendig. Fra januar til august var landet eneste registrerte leverandør i denne kategorien.
For norske eksportører betyr dette at det finnes et stort marked å konkurrere om, men også at de må utfordre en leverandør som allerede står svært sterkt.
Blant de norske lakseaktørene som nå jobber for å finne sin plass i Brasil, er Norwell. Selskapet deltok på arrangementet og leverte også laksen som ble servert.
– Vi deltok for å presentere Norwell for brasilianske importører, distributører og innkjøpere, og samtidig forstå bedre hva de ser etter hos en leverandør, sier Mai Tonheim. Tonheim følger opp arbeidet for Norwell i Brasil gjennom sitt konsulentselskap BridgePoint.
Hun tror norsk laks først og fremst kan ha muligheter hos kunder som legger vekt på opprinnelse, sporbarhet og produktformat.
– Det er veldig viktig at Sjømatrådet arrangerer slike møteplasser. Når vi står samlet, får vi en unik mulighet til å møte et bredt utvalg av aktører, sier Tonheim.
Sushi gir laksen en plass på menyen
Selv om brasilianerne spiser mye kjøtt, er de også glad i sushi. Nettopp retter som sushi, temaki og pokébowls har bidratt til å gjøre laks populært, særlig i de store byene og i restaurantbransjen. Det er også her potensialet for økt konsum ser ut til å være størst.
Caio Kubo, som er kjøkkensjef på Michelin-restauranten Kinoshita, peker på en sterk sushikultur og stadig mer kvalitetsbevisste restaurantgjester. Kundene er opptatt av både kvaliteten på fisken og hvor den kommer fra.
-Kubo legger stor vekt på gode råvarer og håndverk. Det gjør ham til en relevant samarbeidspartner når vi skal gi norsk laks større plass i Brasil, sier Randi Bolstad.
Tollen på viktige lakseprodukter er fjernet
Den siste tiden har handelsvirkårene for norsk laks til Brasil bedret seg. I 2025 ble det første partiet med røkt norsk laks importert til Brasil. Til laksearrangementet i oktober kom det også inn vareprøver med fryste laksefileter, som ble tint og servert til gjestene. Forsendelsene gikk helt problemfritt uten de samme handelshindringene som tidligere.
Første november i år trådte frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur i kraft for handelen mellom Norge og Brasil. Det betyr at fersk, hel laks og fryst laksefilet nå kan eksporteres tollfritt. Tidligere var tollen på disse produktene 10 prosent.
I tillegg har Mattilsynet, norske myndigheter og Sjømatrådet over flere år samarbeidet for å få på plass et helsesertifikat for oppdrettsfisk. Sertifikatet kom på plass høsten 2024.
Tollfriheten erstatter ikke kravene til godkjenninger og dokumentasjon, men gir norske eksportører bedre vilkår for å konkurrere.
Skal finne ut hvor mulighetene er størst
Hoveddelen av laksebudsjettet for 2026 skal brukes på markedsundersøkelser som nå er under arbeid. Undersøkelsene skal se nærmere på hvor mulighetene for norsk laks er størst.
– Vi ser vekst i den brasilianske lakseimporten og økende interesse for laks i sushi og andre retter med rå fisk. Samtidig er konkurransen fra Chile sterk. Nå trenger vi mer kunnskap om hvilke kunder og produkter som gir de beste mulighetene for norsk laks, sier Randi Bolstad.
