Gjenvisitt fra Japan

– Den japanske delegasjonen var virkelig imponert over åpenheten som møtte dem, uansett hvem de snakket med på turen, sier Johan Kvalheim, Norges sjømatråds utsending til Japan, som reiste rundt sammen med gruppen.

Japanerne fikk et godt innblikk i både lovgiving, kvotesetting, kontrollsystem, fiske og foredling. De var særlig opptatt av hvordan Norge klarer å opprettholde rekrutteringen av fiskere.

Bakgrunn for besøket

I forbindelse med statsminister Jonas Gahr Støres besøk til Tokyo i desember 2023 ble det arrangert møter mellom næringens interesseorganisasjoner i begge land. Da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss besøkte Tokyo i juni fjor, ble dialogen videreført.

- Begge møtene resulterte i invitasjoner til Norge for å styrke forståelsen av norsk ressursforvaltning og knytte tettere bånd, sier Kvalheim. 

Disse var med

Sjømatrådets utsending til Japan, Johan Kvalheim, var vertskap for delegasjonen, som var innom Ålesund, Bergen og Oslo. Følget besto av presidenten og direktøren for Japan Fisheries Association, presidenten og direktøren for National Federation of Fisheries Co-operative Associations (Zengyoren) og økonomiprofessor Dr. Keita Abe.

Med seg på turen hadde de tolken Naomi Minetoshi.

Masaaki Edamoto er toppsjef i Japan Fisheries Association (JFA), og Fuyuki Matsumoto er divisjonsdirektør med ansvar for internasjonale prosjekter og relasjoner. JFA ble etablert i 1882 og har over 500 medlemsbedrifter og selskaper som jobber innen fiskerinæringen.

Masanobu Sakamoto er toppsjef i National Federation of Fisheries Co-operative Associations (JF Zengyoren), og Hideki Miura er Executive Managing Director. 
JF Zengyroen ble etablert i 1952 og representerer hundrevis av fiskeriforbund og samarbeidende organer i Japan. Totalt har de over 120 000 medlemmer.

Dr. Keita Abe er økonomiprofessor ved Musashi universitetet i Tokyo. Han er ekspert på fiskeriøkonomi og samarbeidsstrukturer. Han bidrar med akademisk innsikt om bærekraft og havressurser i Japan og internasjonalt. Han har tidligere hatt en postdoktor-stilling ved NHH i Bergen.

Makrell i Ålesund

Første stoppested var Ålesund. Her viste administrerende direktør i Brødrene Sperre, Inger Marie Sperre, gjestene rundt i selskapets lokaler på Ellingsøya og på Vikomar på Bud. Der fikk japanerne se landing, filetering, pakking og frysing av makrell.

Hos Brødrene Sperre møtte delegasjonen kvalitetskontrollør Yuki Kigaw som jobber for den japanske importøren Nichimo. Han viste frem en makrell av aller ypperste kvalitet.

De fikk også en omvisning på den pelagiske tråleren «Harvest», hvor skipper Andreas Møgster viste dem rundt.

Hos Vikomar på Bud fikk de se filetering av makrell og komme om bord i kystfiskefartøyet «Gunnar K». Der viste skipper og styreleder i Norges Råfisklag, Rolf Guttorm Kristoffersen, gjestene rundt.

Norge møter høyere toll enn våre konkurrentnasjoner

At det nettopp var makrell som ble vist frem, var ingen tilfeldighet. Over halvparten av all makrell som fiskes i Norge går til Japan. Det betyr at japanerne er de som spiser mest norsk makrell i hele verden.

I 2018 og 2020 inngikk imidlertid EU og Storbritannia en handelsavtale med Japan som er bedre enn den Norge har. Dermed blir den norske makrellen dyrere for japanerne. 

Norsk fryst makrell har en tollsats på 7 prosent, og for den fryste fileten er satsen 10 prosent. I dag må Japan betale mellom null og 3,5 prosent toll på makrell fra Storbritannia, og innen 2033 skal all toll på makrell være fjernet.

Selv om Norge fortsatt er den største leverandøren av atlantisk makrell til Japan, ble direkteeksporten redusert med 17 prosent fra 2022 til 2023 og 10 prosent fra 2023 til 2024.

Mye av makrellen blir prosessert i et tredjeland, slik som Kina og Vietnam, før den når markedet i Japan. Samtidig har direkteimporten av britisk makrell økt med 140 prosent, blant annet som følge av lavere tollsatser og at Japan på slutten av 2022 endret opprinnelsesreglene for fangstsertifikater.

De nye reglene innebærer at makrell som fangstes av fartøy som seiler under britisk flagg, men leverer fangsten i Norge, nå blir registrert som britisk makrell. Norge har hatt en nedgang i makrelleksporten til Japan de siste tre årene på 10 300 tonn. Det tilsvarer nesten hele Storbritannias vekst på 11 800 tonn. 

Etter gjentatte forsøk på å få i gang tollforhandlinger fra norsk side, foreløpig uten å lykkes, er det ikke overraskende at dette var gjennomgangstemaet under besøket til den japanske delegasjonen i Norge. 

I Ålesund stilte også lederne i Sjømat Norge, Fiskebåt, Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag, SUROFI og Norges sjømatråd opp for å møte delegasjonen.

Auksjoner og forvaltning i matbyen Bergen 

I Bergen ble delegasjonen godt mottatt av både Norges Sildesalgslag og Fiskeridirektoratet. Sildelaget fortalte behørig om hvordan auksjonene foregår, og Fiskeridirektoratet fortalte om forvaltningens regelverk, rapportering, kontroll, fangst og fangstsertifikater.

– Det kom mange spørsmål fra den japanske delegasjonen. De var særlig opptatt av ressursforvaltningen og hvordan Norge har lykkes med rekrutteringen til fiskeryrket, sier Johan Kvalheim.

Japan står overfor en alvorlig utfordring med lav rekruttering til fiskeriene blant unge. Med en gjennomsnittsalder på over 65 år blant fiskere trues både matsikkerhet og lokal verdiskaping. Mange unge velger bort yrket på grunn av tøffe arbeidsforhold, lav lønnsomhet og manglende status.

Topptungt i Oslo

I Oslo møtte delegasjonen fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og statssekretær Even Sagebakken - i tillegg til representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Japans ambassadør til Norge, Sugiyama Akira, NHO og LO. 

Fakta om det japanske sjømatmarkedet:

• Japan er på åttende plass som fiskerinasjon, bak Kina, Indonesia, India, Peru, Russland, USA og Vietnam
• I 2001 spiste japanere i snitt 40,2 kg fisk per år.  I 2022 var konsumet redusert til 22 kg per person – en nedgang på over 45 prosent.
• Kjøttforbruket har økt og passerte fisk i 2011. I 2022 spiste japanere 33,5 kg kjøtt per person, altså 1,5 ganger mer kjøtt enn fisk
• Japan er blant flere land som vurderer tiltak for å tilpasse størrelsen på fiskeflåten i tråd med bærekraftige mål og endringer i ressursgrunnlaget
• I 2024 eksporterte Norge 93 200 tonn sjømat til Japan for 5,1 milliarder kroner. Det var en verdinedgang på 0,7 prosent og en volumnedgang på 9 prosent sammenlignet med året før
• I 2024 ble det eksportert 52 811 tonn makrell fra Norge til Japan. Verdien var på 1,4 milliarder kroner
• I 2024 ble det eksportert 24 079 tonn laks fra Norge til Japan. Verdien var på 2,9 milliarder kroner.