Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Når taxisjåførene i Rio de Janeiro hører at jeg er norsk, er responsen nesten alltid den samme: «Ah! Bacalhau!». Klippfisk er vår største stjerne i Brasil og en selvskreven middagsgjest, spesielt i påsken. Brasilianerne har et lidenskapelig forhold til den norske klippfisken, men det forbauser meg at «kystens spekeskinke» aldri helt har vunnet innpass i norsk matkultur. 

Frankrike og Storbritannia er trendsettere ikke bare når det gjelder musikk og mote, her ser man også de store endringene i matkultur og forbrukeradferd. Det vil kunne koste sjømatnæringen dyrt å ikke følge med.

President Trump spøkte med handelsoverskuddet USA har med Norge under statsminister Erna Solbergs besøk til det Hvite Hus. Men mens amerikanerne forsyner Norge med kampfly og el-biler, sendes det mer og mer sjømat i retur. USA er nå blitt ett av våre viktigste sjømatmarked.

For kinesere som liker sterkvinen Vermouth var november en spesielt fin måned. Da gjennomførte Finansdepartementet i Kina den største tollreduksjonen i landet siden 2015, noe som reduserte avgiften på denne vinen fra 65 til 14 prosent.  Det er imidlertid ikke bare Vermouth-elskerne som nå kan glede seg over lavere tollsatser i Kina. 

Portugal er ett av verdens mest fiskespisende land. Nå har de for alvor kastet sine øyne på den norske laksen, skriver Norges sjømatråds fiskeriutsending i Portugal.

På restauranten «Amy’s Choice» i Qingdao er det torsk som gjelder. Her strømmer tallerkenene ut fra kjøkkenet med torsk i alle varianter, og kunder kan kjøpe ferskpakkede produkter og ta med hjem fra en egen kjøledisk.

Fiskekaker i brunsaus, akkompagnert av makaroni, potet og gulrøtter var en deilig, klassisk tirsdagsmiddag for meg i 1997. Hvorfor ble ikke fiskekaka med på flyttelasset når jeg flyttet hjemmefra? 

På kort sikt vil laksen være hovedmotor for økt sjømateksport til Kina, men hele den norske sjømatnæringen må gripe mulighetene som ligger i restråstoffet.

Tre år etter at Russland stengte grensene for import, er norsk sjømat ikke erstattet. Norge vil igjen kunne bli den viktigste leverandøren av sjømat så snart muligheten byr seg. I mellomtiden er det den russiske forbrukeren som betaler regningen.

Publisert i Nodslys 5. juli 2017 Norge har store muligheter for å skape mer verdier ut av havet. Hvilken rolle skal Tromsø spille?

Sild har potensiale for å finne nye konsumenter i Norge og kan bli en vinner ved matbordet dersom den serveres på riktig vis, og hvis man bare får folk til å prøve den.

Søndag for noen uker siden våknet jeg til et avisoppslag i Oriental Daily om at det skulle vært påvist fremmedstoffer i norsk laks.

Vi nordmenn er kjent for å like enten eller. Sort eller hvitt. Dag eller natt. I Norge lever vi i et oversiktlig samfunn der det er enkelt å forholde seg til omgivelsene.

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

I disse dager minnes vi seksårsdagen for starten på problemene for norsk laks i Kina. I februar 2011 kom nye testrutiner for norsk laks, og siden har markedsandelene for norsk laks falt som en stein.

Nordmenn spiste sju prosent mindre sjømat i 2016 enn året før. Er pris eneste årsak?

Den sorte taxien stopper foran konferanselokalene på Whitehall Place i London. De neste dagene skal norsk torsk og hyse stå på programmet. Det er duket for Sjømatrådets «Norwegian Cod and Haddock Conference 2017».

Sverige er det viktigste markedet for norsk eksport av reker, men Norge kan bli utfordret enda hardere av andre produsentland i fremtiden. 

Det er mange grunner til at forbrukerne velger ett produkt fremfor et annet. Ofte er det viktigere for forbrukeren at maten er rask og god, enn at den er bra for helsa og bærekraftig. Det er mulig å gjøre bærekraft mer relevant for forbrukerne, men da må bærekraft knyttes opp mot noe som angår dem personlig.

Det er kanskje ikke mange som vet det, men takket være fiskesalgslagene får 50.000 ungdomsskoleelever hvert år sjømat av ypperste kvalitet på skolen.