Norsk sjømat - skapt for å deles!

De kjøper «alt» i fiskedisken, anretter det utover spisebordene og smaker seg gjennom flest mulig arter, gjerne sammensatt i smakskombinasjoner få nordmenn ville prøve på. Samtidig filmes og deles alt med venner og familie hjemme.

Det er rett og slett til å bli glad av når man ser den enorme interessen og sjømatgleden vinterturistene viser over å finne førsteklasses sjømat så nært der sjømaten er oppdrettet, fisket og fanget.

Kan unge nordmenn lære av unge kinesere?

Den store gleden over norsk sjømat er det all grunn til å forsøke å gjenskape blant nordmenn. For tenk så fantastisk det hadde vært å ha unge nordmenn som med samme inderlighet pekte ut akkurat sitt favoritt-laksestykke eller snøkrabbe-cluster som de unge kineserne jeg traff på fiskebutikken i formiddag. I en tid hvor vi har nedgang i sjømatkonsum blant nordmenn blir den jobben vi gjør for å beholde og vinne tilbake sjømatkunder stadig viktigere. For nordmenn må selvsagt spise norsk sjømat. Fordi det er sunt, godt og viktig!

Fra eksport til lokalmat

Det satses aktivt på Norge som marked blant mange norske sjømatprodusenter. Blant aktører som «alltid» har vært orientert om hjemmemarkedet dukker det nå opp flere bedrifter som gjerne vil at deres eksport-orienterte merkevarer også skal kunne kjøpes hos lokale og nasjonale kunder.

Satsing på lokalmat blant norske produsenter, ofte i samarbeid med dagligvarekjeder, gir bedre distribusjon og øker tilbudet ut mot forbrukere. I et land hvor sjømaten er så viktig for de nasjonale eksportinntektene er det et poeng at sjømaten som eksporteres også finnes i butikkene hjemme. Det bygger stolthet og øker forståelsen for sjømatnæringen. Samtidig finner man et nærmarked hvor bærekraftig sjømat kan nytes av lokale kunder.

Sesongvis markedsføring og trendbølger

Årlig bruker vi i Sjømatrådet 30 millioner på markedsføring av sjømat i Norge. Vi avsluttet 2023 med satsing på lutefisk, juletorsk, sild og røkt og gravet ørret og laks. Det nye året starter vi med laksekampanje, reke-promotering og oppbygging mot årets Skrei-sesong. Og januar-satsingen er viktig! Det er ingen måneder av året som viktigere enn januar for sjømatsalget i Norge. Da skal vi leve sunnere, spise lettere og etablere nye gode vaner - helt frem til påske.

Vårt mål i Sjømatrådet er selvsagt at vi skal få de nye sjømatvanene til å sette seg og vare lenge. Og vi er ikke bare heldige med råvarene. Vi har også trendene med oss. Den norske laksen er allerede verdens mest populære fisk og finnes på sushi-brett over hele verden. Den stadig mer populære poke bowl’en er i ferd med å gi den norske laksen enda et bein å stå på. Med bruk av sosiale medier, kjente påvirkere, mikroinfluensere og digital kommunikasjon når vi stadig flere forbrukere og kan lett fornye oss for å tilpasse oss nye trender.

Airfryer’ens inntog

En av de siste års store trender er airfryer’en som stadig flere familier og studenter har på kjøkkenbenken. Og selvsagt er vi også der klar med oppskrifter og inspirasjon på godfisk.no. Der finner man oppskrifter med fiskepinner, laks og Fish and Chips i airfryer. Og er man ikke helt klar for airfryer-retter finner man hundrevis av andre sjømatoppskrifter på både hverdagsmat og festmat.

Jeg er utrolig glad for den økte interessen for å satse på Norge blant norske sjømatbedrifter. Og for meg er det selvsagt at vi kommer til å lykkes i det langsiktige arbeidet med å få nordmenn til å spise mer sjømat. Verdens beste sjømat er stadig mer tilgjengelig, og vi må alle gjøre vårt for å spise sunnere og mer klimavennlig.

En hærskare av mikroinfluensere

For min og Sjømatrådets del blir 2024 et satsingsår på markedsføring av sjømat i Norge. Jeg håper du vil være med i dette arbeidet. Summen av oss alle kan bli en hærskare av mikroinfluensere som kan dele sjømatbilder, oppskrifter og hverdagsretter av norsk sjømat.

På den måten kan vi vinne familie, venner og naboer over på vår side. Man trenger ikke titusenvis av følgere eller en avansert strategi for å lykkes. Det er som det meste eller i livet: Alt blir bedre av å deles. Det gjelder også norsk sjømat!

Innlegget ble først publisert i Fiskeribladet 8. mars 2024.