Sei

Pollachius virens (latin)

Saithe, Coalfish (UK)
Lieu noir (F)
Köhler, Seelachs (D)

Sesong: Hele året
Størrelse: Opptil 120 cm

Fisken/fisket
Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to, nord og sør for 62˚ N.  Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 - 300 m dyp. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Seiens gyting foregår på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmen, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet, og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien er en av våre viktigste kommersielle fiske¬arter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. I fjordene og utenfor kysten av Finnmark foregår det et betydelig notfiske. Ellers er Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark spesielt gode områder.

Vanlige fangstredskaper
Bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn, juksa.

Anvendelse
Omsettes fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.

Næringsinnhold
Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Selen er nødvendig i mange av kroppens kjemiske reaksjoner, og også for væskebalansen i kroppen.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.